NIL mener - presidentens spalte

 

NIL mener - juni 2011

Jo mer vi er sammen.

14 mai ble det holdt felles nordisk møte i Stockholm. Alle søsterorganisasjonene var samlet for å diskutere felles Nordiske utfordringer og hvordan vi kan dra nytte av hverandres erfaringer?

Organisasjonene
Svenske SAR, Sveriges arkitekter, er organisasjonen for arkitekter; interiør-, landskap-, bygningsarkitekter og planleggere. I tillegg er de også arkitektenes fagforbund. SAR har over 11.000 medlemmer og samler 95% av Sveriges arkitekter.

DD, Danske designere er knyttet mot designfaget. DDs medlemmer omfatter både industri-, produkt-, tekstil-,  og møbeldesignere i tillegg til interiørarkitektene. DD har 788medlemmer og samler ca 310  av landets interiørarkitekter og møbeldesignere.  

SIO, Den finske organisasjonen er på mange måter lik NIL. SIOs medlemmer består av interiørarkitekter og møbeldesignere hovedsakelig utdannet ved University of art and Design Helsinki eller ved Lahti Polytechnic, Intitute of design. På grunn av liten rekruttering har SIO åpnet for medlemskap for utøvere utdannet ved mindre anerkjente skoler. SIO har 452 medlemmer av totalt 500 som utøver yrket.

FHI, den islandske organisasjonen har i de siste årene vært redusert pga finanskrisen. Island har i dag ingen egen skole som medfører at alle medlemmene må utdannes i utlandet. FHI består av 75 medlemmer.

Felles utfordringer

Med unntak av Sverige er rekruttering til bransjeorganisasjonene en felles utfordring. En årsak til den svenske suksessen er at SAR har et stort etterutdanningsprogram som engasjerer hele bransjen.

En annen utfordring er mangelen på utdanningsplasser. Felles for alle e er at antall studieplasser har vært uendret i svært mange år. Ser man bort fra de utenlandske studenter er realiteten en nedgang.

Hva må gjøres?

Økt samarbeid mellom NAL, NLA, NIL og AFAG hvor man kan drøfte felles utfordringer.

Flere studieplasser nå. De eksisterende utdanningsinstitusjonene må tydeliggjøre behovet for flere studieplasser på MA-nivå. Et felles etterutdanningsprogram for alle arkitektfagene som både er uavhengig og selvfinansiert. Dette vil ikke bare styrke den enkelte organisasjon, men først og fremt styrke og profesjonalisere hele arkitektstanden.


Presidenten har ordet

Kvalitet og profesjonsbevissthet

NILs årbok for 2011 viser det ypperste innen norsk møbeldesign og interiørarkitektur i året som har gått. Prosjektene bekrefter det høye kvalitetsnivået blant NILs medlemmer, og beviser at en 5-årig møbeldesign- og interiørarkitektutdanning på høyskolenivå fører til et høyt kvalitetsnivå.  Medlemsmassen representerer mer enn 600 høyt utdannede møbeldesignere og interiørarkitekter og er en viktig ressurs i utformingen av møbler og innvendige omgivelser. Medlemskap i NIL er bransjens kvalitetsstempel og oppdragsgivere bør derfor alltid forsikre seg om at deres interiørarkitekt eller møbeldesigner er medlem av NIL.

Interiørarkitekt- og møbeldesigneryrket er i endring. Fra å være tradisjonelle interiørarkitekter med innvendig arkitektur som spesialkompetanse, havner vi nå oftere opp som identitetsutviklere med et langt bredere ansvarsområde. Næringslivet har i større og større grad fått øynene opp for vår spesialkompetanse. Dermed har vi overtatt rollen som bedriftenes faste husarkitekt med ansvar å forankre bedriftens identitet og ansattes behov i de fysiske omgivelsene under stadige omstruktureringer. På denne måten gir vi like ofte råd om grafisk profil som arbeidsplassutforming eller design av møbler. Kort sagt er vi blitt reklamefolk med arkitektkompetanse og våre honorarer havner oftere på markedsføringsbudsjettet enn på investeringsbudsjettet.

Verken tittelen møbeldesigner eller interiørarkitekt er i dag beskyttet. Dessverre resulterer dette i at lavt utdannede interiørkonsulenter titulerer seg interiørarkitekter og at møbelsnekkere kaller seg møbeldesignere. Mens interiørkonsulentene først og fremst har sin kompetanse innen løse møbler og tekstiler, har interiørarkitekten MNIL en grunnleggende analytisk tilnærming og identitetsforståelse bak utforming og materialvalg. Den samme analytiske tilnærmingen ligger bak en møbeldesigners arbeid.

I dette landskapet med udefinerte titler er det godt at bransjen har et kvalitetsstempel slik at media og oppdragsgivere kan skille en konsulent fra en arkitekt og en snekker fra en designer. Medlemskap i NIL er dette kvalitetsstempelet!

En annen form for forveksling vår bransje opplever, er skillet mellom en interiørarkitekt og en bygningsarkitekt, oftest bare omtalt som arkitekt. Mens  bygningsarkitektene har sin bygningsmessige kompetanse, ligger interiørarkitektenes styrke særlig i at de har bedre forutsetninger for å sette seg inn i og forstå sluttbrukerens behov og ønsker. I tillegg har interiørarkitektene også bred erfaring når det gjelder vurderingen av hvilken fargebruk og innvendig materialbruk som alt i alt fremstår som mest riktig i det enkelte prosjektet. Medlemskap i NIL er en garanti for at man virkelig innehar slik kompetanse!

Når det gjelder større private bedrifter, er det få som ikke benytter profesjonelle interiørarkitekter når det skal gjennomføres omstruktureringer eller flytteprosesser. NIL arbeider for å oppnå den samme bevisstheten innen det offentlige. Spesielt ønsker NIL å se en større bevissthet når det gjelder utformingen av møbler og interiører i sykehjem, sykehus og skoler. Det er en stor egenverdi i at brukerne, drivere og ansatte i offentlige bygninger får helhetlige, gjennomtenkte og fremtidsrettede løsninger.

NILs nettside www.nil.no er en søkemotor hvor media og oppdragsgivere kan finne frem til en interiørarkitekt eller møbeldesigner som passer akkurat til det enkelte prosjekt i sitt nærområde. Enten man søker en interiørarkitekt spesialisert innen hotell, skole eller private boliger, eller en møbeldesigner for utvikling av en ny stol, er NILs nettside stedet å lete. Både offentlige og private oppdragsgivere bør aktivt bruke denne kanalen.

Å bruke profesjonelle interiørarkitekter og møbeldesignere sikrer at vi får gjennomtenkte og helhetlige løsninger til det beste for hele samfunnet.

NIL mener - mai 2011

NILs virksomhetsplan – NILs planer fremover.

NILs virksomhetsplan for 2011/2012 setter rammer for foreningens virksomhet og signaliserer hovedlinjene for NILs aktiviteter fremover.

Kunnskap om medlemsmassen gjennom en spørreundersøkelse

Skal NIL påvirke medlemmenes rammebetingelser må vi ha mer utdypende  kunnskap om medlemsmassen.  Både politikere og presse etterspør en rekke typer informasjon, eksempelvis oppdragstype, omsetningstall  og ansettelsesforhold. Skal foreningen bli det viktige talerøret vi ønsker å være må vi ha riktig informasjon å formidle innhentet gjennom en spørreundersøkelse. Skal undersøkelsen ha en verdi er vi helt avhengig av at medlemmene gir av sin tid og svarer på disse spørsmålene når denne foreligger.

Utdanning og videreutdanning

Å opprettholde og sikre en femårig utdanning er et av NILs viktigste mål. For å opprettholde profesjonens kompetanse og kvalitet kan ikke studenter hoppe av etter bachelor. Hvis interiørarkitekturfaget i økende grad utøves av studenter med BA-nivå, vil det bidra til å nedgradere interiørarkitektens ansvars- og fagområde. NIL ønsker derfor å jobbe for å få flere studieplasser på masterstudiet ved KHiO og KHiB.

En god videreutdanningen er nødvendig I en bransje under stadig endring. I etableringen av en denne vil NIL inngå et sammarbeid med KHiO og KHiB. I tillegg vil NIL fortsette  utviklingen av egne kurs.  Det vil bli skreddersydde kurs I blant annet plan-og bygningsloven, universell utforming, profesjonalisering av drift og prosjektpresentasjon. Gode viderutdannede medlemmer er obligatorisk for å holde oppe et høyt profesjonsnivå.

Universell utforming

NILs medlemmer har lenge arbeidet med universell utforming uten at begrepet er brukt. Det er fagets hovedidé, å sette mennesket i sentrum og ta hensyn til brukerbehov, funksjonsnivå og effektivitet når et møbel eller interior skal utformes. Kravet til universell utforming er skjerpet gjennom lovbestemmelser, og etterspørsel etter kompetanse som integrerer universell utforming med estetikk som skaper atmosfære og trivsel, øker. NIL jobber med å utvikle et eget kurs for interiørarkitekter i UU, som skal arrangeres i 2011. I tillegg har årboken 2011 universell utforming som tema.

Synliggjøring av faget og faggruppene

Årboken er en forutsetning for NILs drift og vårt viktigste ansikt utad. Det er også vår viktigste medlemsfordel. Årboken går i 2012 inn i sitt 25 år og i den forbindelse ønsker vi gjennomgå årboken både mht opptakskriterier, innhold, presentasjonsform, produksjon og distribusjon /salg. Til å evaluere Årboken, ønsker vi å bruke en utvidet redaksjonskomite. Redaksjonskomiteens mandat og retningslinjer for utvelgelse av prosjekter vil også bli gjennomgått.

Nettsiden er vårt viktigste profileringsredskap overfor potensielle kunder, media og andre interessenter. Medlemmene er summen av sine prosjekter. Etter snart ett års drift, er det mange medlemmer som har lagt inn profil. Til sammen er det lagt inn 256 portfolioprosjekter. Nå er det behov for en evaluering og en gjennomgang av billedkvalitet og tekstoppsett.  Deler av NILs nettsider bør derfor oversettes til engelsk. NIL ønsker å utnytte sosiale medier i større grad, både ved å legge ut stoff regelmessig og gjennom systematisk samarbeid med medlemmer på Facebook og deres nettverk. 

Profesjonalisering

Å besitte profesjonelle kontrakter som sikrer rettigheter og ryddige arbeidsforhold, er vårt viktigste redskap I å lykkes som utøvere. NIL vil derfor utarbeide kontrakter som ivaretar alle sider av yrket, enten det gjelder i forhold til kunder, samarbeidsparter, møbelprodusenter eller overfor media. 

Offentlige anskaffelser og konkurranser

Både møbeldesignere og interiørarkitekter ønsker konkurranser og anbud!. Formulering av anbud må bli tydeligere, vi må tørre å etterspørre konkret informasjon, og ikke minst be om begrunnelser når vi taper i konkurranser. Først da blir neste anbud bedre. Dette er oppgaver vi har startet å arbeid med og som vil være høyt prioritert fremover.

Landsmøtet vedtok en tydelig og handlingskraftig virksomhetsplan som setter sterke krav til handling fra båe styret og administrasjonen. Men skal de ambisiøse målene nås må også lokalledere og de enkelte medlemmene engasjere seg mer enn hva tilfellet er i dag. De store planene krever store handlinger fra den enkelte medlem. Det vil ikke bare gagne NIL, men gi synlige resultater for det enkelte medlemmet.

NIL mener - april 2011

Lønn følger utdanning

Hvordan påvirker den økende mengden av ”halvstuderte” interiørarkitekter yrkets status, kontorenes honorarer og det generelle lønnsnivået i bransjen? Hvilke konsekvenser vil det ha for yrkets fremtid at det ansettes flere og flere interiørarkitekter med bare tre års utdanning?

Ett resultat kan bli en negativ utvikling i de arkitektkontorene som har valgt å ansette ikke-kvalifiserte interiørarkitekter.  Ikke bare havner disse interiørarkitektene opp som annenrangs medarbeidere på grunn av sin korte utdanning, men de vil også i økende grad bli betrodd arbeidsoppgaver som kan utføres av interiørkonsulenter. Dette kan bidra til å skape et skille mellom arkitekter og interiørarkitekter.  Det er også med på å forsterke et feilaktig inntrykk av at interiørarkitekt og arkitekt ikke er likestilte faggrupper. Resultatet for vår gruppe kan bli redusert ansvar og reduserte kompetansekrav, og dermed lavere lønn. Både brukere og samfunnet taper på dette.

Et annet resultat av økt andel korttidsutdannede er at det fører til en konkurransevridning i markedet generelt, og særlig i forbindelse med anbudskonkurranser. Lønnskostnadene er den største enkeltkostnaden for interiørarkitektkontorene i dag. Dermed vil kontorer som ansetter interiørarkitekter uten fullført masterutdanning og med lave lønnskostnader få et konkurransefortrinn i et prisstyrt marked. I offentlige anbud hvor det ikke er satt krav til interiørarkitektens utdanningsnivå, vil man kunne oppleve at det faglige sett og kvalitativt beste anbudet ikke når opp i konkurransen. En person med treårig bachelorgrad innen interiør og design er ikke en fullverdig interiørarkitekt, og burde heller ikke kunne benytte yrkesbetegnelsen interiørarkitekt. Kun interiørarkitekter med fullverdig MA kvalifiserer til medlemskap i NIL, interiørarkitekt MNIL.  Fordi interiørarkitekt ikke er en beskyttet tittel, er det viktig at MNIL benyttes sammen med medlemmenes navn. Dette bør også markedet og interiørarkitekt- og arkitektkontorene forholde seg til. Dersom det ansettes mange med lavere utdanning, skapes en allmenn oppfatning av at en interiørarkitekt har lavere kvalifikasjoner enn en MA tilsier. Dette har åpenbart negative konsekvenser for fagets anerkjennelse og  i neste omgang for lønnsnivået. Men først og fremst har det konsekvenser for de byggene vi ønsker å tilføre gode løsninger.

Det viktige nå er at utdanningsinstitusjonene, kunsthøgskolene i Oslo og Bergen, arbeider for at alle tar MA ved å tilby et tilstrekkelig antall plasser. Det er først med flere ferdigutdannede interiørarkitekter på MA nivå at yrket beholder sin faglige standard og et lønnsnivå i tråd med utdanningen.

NIL mener - mars 2011

En bygningspolitikk med mennesket i sentrum

Bygningspolitikk er et omfattende og viktig politikkområde som berører oss alle. Våre boliger og bygninger skaper den fysiske rammen for våre omgivelser hjemme og i arbeid. Her er noen av NILs innspill til stortingsmeldingen som skal bidra til en god og helhetlig bygningspolitikk.

Brukerperspektivet i fokus gir bedre livskvalitet

Både boliger og andre bygg må planløses med utgangspunkt i brukerbehov. Når brukerperspektivet ivaretas på en god måte reduseres behovet for ombygginger og endringer etter at byggene er tatt i bruk. Brukernes behov må forstås fra begynnelsen og ikke fremstilles som et problem etter at bygget er tatt i bruk.

Bred deltakelse i programmeringsfasen – suksesskriterie nummer én

En viktig faktor i bygningspolitikken er å bidra til at interiørarkitekten kommer tidlig nok inn i prosessen slik at tekniske installasjoner også ivaretar gode romløsninger, funksjonalitet og estetikk. Bygg må planlegges helhetlig både utenfra og innenfra.

Universell utforming skal være “usynlig”

Universell utforming er en videreutvikling av ergonomibegrepet eller human factors. Mye av grunnen til at denne kompetansen ikke er kommet lenger enn til arbeidsplassutforming, har med å gjøre at tenkningen har manglet en estetisk dimensjon. NIL mener at det på lik linje med krav om å beskrive branntekniske forhold, må stilles krav om en plan for universell utforming.

Anbud og konkurranseutlysinger for interiørarkitektur

Mange prosjekter utlyses uten at interiørarkitektur er nevnt som spesiell kompetanse. Mangelfulle kunnskaper hos anbudsskrivere om hva de skal etterspørre, kan være en årsak. Personer som utformer anbud må få mer kunnskap om vår faggruppes kompetanse.

Kompetanseutvikling

Interiørarkitekter står for beskrivelser og andre underlagsdokumenter for betydelige beløp hvert år. Det er viktig at valg av materialer og produkter er miljø-, ressurs- og energiøkonomiserende i tillegg til at de tilfredsstiller menneskelige behov.

Antall utdanningsplasser er i dag for lite. Mange faller fra etter Bachelorgraden

fordi det ikke er nok plasser på Masterstudiet. Vi mener at en viktig del av bygningspolitikken er å sikre at vi har tilstrekkelig kompetente fagpersoner, og at det legges til rette for tverrfaglig forskning.

Skal man ha som mål å få en helhetlig bygningspolitikk er det viktig at den yrkesgruppen som kjenner og ivaretar de innvendige verdiene blir lyttet til. Det er først da vi får en bygningspolitikk med mennesket i sentrum.

NIL mener - februar 2011

Statsministerens kontor.

14 desember 2010 kom resultatet av anbudskonkurransen kjøp av interiørarkitekttjenester – anbudskonkurranse nr 2, 2010.  Tjueåtte kontorer konkurrerte om det prestisjefylte oppdraget om å utforme Statsministerens kontor. Ett  av våre dyktige medlemmer gikk av med seieren. I  kjølvannet av kunngjøringen viser det seg dessverre at SMK, Statsministerens kontor, ikke har fulgt forskriftene for offentlige anskaffelser. Hvilken tiltro skal vi som tilbydere ha til anbudsreglene når ikke engang de som utformer forskriftene er i stand til å følge dem?

SMK utlyste en åpen anbudskonkurranse om anskaffelse av interiørarkitekttjenester 25. mai 2010. Frist for innlevering av tilbud var satt til 26. juni 2010. 14. desember 2010 orienterte SMK om valget av leverandør og frist for å klage var satt til 23. desember 2010, 9 dager etter. Flere medlemmer sendte umiddelbart en e-post til SMK for å få en begrunnelse for valget av leverandør. De fikk raskt telefon fra SMK om at de ikke ville sende ut en evaluering, men at tilbyderne var velkomne til kontoret for en samtale. Ett medlem fikk beskjed om at hun var kommet langt opp på listen, men at vinneren samlet sett hadde vært klart best. Medlemmet poengterte at man som tilbyder i en offentlig anbudskonkurranse har krav på en skriftlig begrunnelse som viser på hvilken måte eget tilbud er dårligere enn vinneren . Dette er vesentlig for at tilbyder skal kunne lære til neste gang. Dette kjente SMKs representant tydeligvis ikke til, men på anmodning fra NIL, ble det 10. januar sendt ut en skriftlig begrunnelse. NIL mente at begrunnelsen ikke var i tråd med regelverket og at den ikke ga tilstrekkelig informasjon. NIL sendte en ny klage til SMK. Denne klagen er avvist og vi vurderer å klage videre til KOFA.

NIL jobber for at alle statlige institusjoner skal følge Statsministerens eksempel med å benytte interiørfaglig kompetanse i prosjekter. Nye anskaffelsesregler åpner mulighetene for medlemmene til å konkurrere om prosjekter på like vilkår.    

Skal vi sikre reell konkurranse er vi avhengig av at de som utarbeider reglene selv følger dem slik at tilbydere opplever at vurderingene er foretatt på en betryggende måte.  NIL vil fortsette arbeidet med å følge opp anbudskonkurranser der medlemmer erfarer at vurderinger ikke er gjort på en tillitvekkende måt


NIL mener - januar 2011

Flere idékonkurranser nå!

Arkitektene nyter godt av at offentlige og private utbyggere ser betydningen av og ofte utlyser idékonkurranser for overordnede planer og konstruksjoner av bygninger. Det er imidlertid sjelden man ser utlysning av idékonkurranser rettet mot interiørarkitekter eller møbeldesignere.  

Hva er årsaken til denne påfallende forskjellen? Hvorfor har man ikke idékonkurranser som fremmer nyskapende interiørløsninger? Når så vi sist en idékonkurranse innen møbeldesign?

En av årsakene til dette er at i utlysningen av idékonkurranser blir ofte interiøret definert som en del av hovedutlysningen og ikke som en separat konkurranse. Separate idékonkurranser om interiørløsningene vil gi oppdragsgiverne flere forslag, og forslagene vil vise et større mangfold og bredde. Man vil få et større innslag av nyskapende løsninger basert på en bred interiørfaglig erfaring og brukerforståelse.

At vi ikke har idékonkurranser for interiørarkitektur og møbeldesign skyldes også fokuseringen på de få anbudskonkurransene for interiørarbeider som utlyses. NIL ønsker selvsagt flere anbudskonkurranser, men dersom vi bare har slike konkurranser er det fare for at det nærmest bare er pris - og ikke konsept og idé - som blir avgjørende ved vurderingen av løsninger.

NIL arbeider nå aktivt for å få idékonkurranser for interiørarkitekter og møbeldesignere.

Ett av tiltakene er å gi NILs konkurransekomité utvidet mandat til å fornye, forbedre og klargjøre konkurransereglene og gjøre dem mer tilgjengelige i en egen brosjyre. I forbindelse med utsendelsen av NILs årbok 2011 vil dette bli markedsført overfor alle kommuner og fylkeskommuner og for store private og offentlige utbyggere. 

Et annet tiltak er å gjøre siden ”konkurranseutlysninger” på www.nil.no til en operativ arena for både idékonkurranser og anbudskonkurranser. I første rekke vil NIL rette oppmerksomheten mot store private og offentlige utbyggere og oppfordre dem til å arrangere flere idékonkurranser for interiørarkitekter og møbeldesignere. 

NILs medlemmers arbeidsfelt er som skapt for åpne idékonkurranser, og flere slike vil utvilsomt styrke og inspirere møbeldesign- og interiørarkitektbransjen. Det viktigste er imidlertid å gi brukerne og eierne av landets offentlig tilgjengelige bygninger de gode, inspirerende og nyskapende løsningene som de fortjener.