NIL profil: Renate Alexandersen
Renate Alexandersen utfordret hva interiørarkitektur kan være med sitt masterprosjekt ved KHiO i 2012. Med temaet ”Hverdagsbyen” jobbet hun med utformingen av urbane stillerom, møteplasser, kollektivpunkter og passasjer. I ettertid sitter hun med et verktøysett hun til daglig bruker i arbeidet som interiørarkitekt hos BOARCH Arkitekter i Bodø. Snart flytter hun tilbake til Oslo, og visjonen er klar: Hun ønsker å utvikle interiørfaget til å kunne bli en gestaltisk rådgiver innen urbanisme og arkitektur.
Hva slags prosjekt jobber du med nå?
Jeg har gjort et designforslag til et lite byrom som er innredet med trær og ulike sittesoner. Plassen har lyskolber med lysprogrammering for interaksjon med barn og vil være en lysinstallasjon i mørketiden. Jobber også med prosjektering av en vikingbarnehage i Lofoten der innredningen fungerer som et pedagogisk verktøy for læring av dyreliv, økologi og vikingtid.
Hvilke sider av faget setter du mest pris på å jobbe med?
Det siste året har jeg jobbet tett med eiendomsutviklere og arkitekter i planleggingen av næringstomter, byrom og bygg der interiørarkitekturen har fått spille sin rolle fra første stund. Det er berikende å delta gjennom hele prosessen og dele kunnskap på tvers av fagene. Samtidig tror jeg på at vi kan skape situasjoner som bidrar til positiv utvikling av mennesker, det føles meningsfullt.
Har noen internasjonale og/eller nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
Tidal Interface av Tanja Thorjussen og Don Lawrence, som er en installasjon på Kjerringøy utenfor Bodø. Installasjonen er et elementært bilde på å utnytte de ressursene som ligger i en situasjon og formgi potensialet til hva det kan bli.
Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Jeg benytter gjerne tilpassede løsninger som produseres lokalt. Eksempelvis benyttet jeg nettopp smeltedigler i kvarts fra en lokal produsent her i Bodø. Smeltediglene ble tidligere benyttet av en nordnorsk bedrift for produksjon av solcellepanel. Digelen har en overflate som sandblåst glass og er nå foreslått som lyskolbe i sittehøyde til et byrom.
Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Prosjekter med aktuelle problemstillinger, som AHOs studentbidrag til Regjeringskvartalet. Jeg synes prosjektene må ha en relevans til den dagsaktuelle fagdebatten for å skape engasjement og å få studentene til å forholde seg til kravspekk og rammeplan med en innovativ innstilling. Jeg er av typen som blir inspirert av begrensninger.
Har du mye kontakt med fagmiljøet?
Ja, i Oslo. Kontakten er kollegaer, møtepunkter gjennom prosjekter og venner som jobber i miljøet. De kontaktene jeg har innen andre fag, som kunst og klesdesign, er også berikende for faget.
I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
I middels grad. Det har med å gjøre at en del fagturer handler om å se hvordan et prosjekt er blitt, og jeg opplever mangel på en dypere diskusjon. Jeg har hatt mer nytte av forum der det diskuteres løsninger og utfordringer og visjoner for hva et kommende prosjekt kan bli. Jeg opplever at å delta i slike forum er viktig for å utvikle interiørfagets relevans. Dette har også med å gjøre hvor mitt faglige engasjement ligger.
Hva er din yndlingsdings?
Jeg er helst hands-free, er ikke så opptatt av dingser. Det nærmeste må vel være min italienske Isomac semiproffe baristamaskin, som jeg har hjemme.
