NIL-profil: Presentasjon av NILs komité for dokumentasjon og vitenskapelig omtale og komiteens leder
Hilde Mortvedt. Foto: privat

NIL-profil: Presentasjon av NILs komité for dokumentasjon og vitenskapelig omtale og komiteens leder

Arkitektnytt nr. 03/2021

Leder av NILs komité for dokumentasjon og vitenskapelig omtale:
Hilde Mortvedt, interiørarkitekt MNIL, bygningsingeniør og kunsthistoriker

Arbeidssted: Seniorrådgiver i Kulturdepartementet. Tidligere eget kontor: Lindberg & Mortvedt interiørarkitekter
Utdannelse: Kunsthøgskolen i Oslo, den gangen skolen het Statens Håndverk- og Kunstindustriskole (SHKS)

Har vært medlem i NIL siden: 1980
Har ledet komité for dokumentasjon og vitenskapelig omtale siden: 2015
Antall medlemmer i komiteen: 4
Benedicte Aars-Nicolaysen, Ellen Klingenberg, Pernille Akselsen. Alle komitémedlemmene har lang erfaring fra redaksjonen i Arkitektur N, Arkitektnytt eller fra bokprosjekter om utøvere og fagområdene møbeldesign og interiørarkitektur.

 

Komiteene er en del av grunnstrukturen i NIL. Det faglige utviklingsarbeidet som foregår i komiteene, er NILs svar på en «fagavdeling». Komitémedlemmer velges av landsmøte som er foreningens øverste organ og avholdes en gang per kalenderår. Komitéarbeidet er basert på dugnad og utføres av særdeles kompetente medlemmer. Komiteene avlegger årsrapport for landsmøte. Daglig leder i foreningen er komiteenes koordinator og sørger for at komiteenes forslag og meninger bearbeides og spres.

Mandat: Komiteen ble opprettet i 2015 og skal arbeide for å fremme dokumentasjon og vitenskapelig omtale av norske interiørarkitekter og møbeldesigneres virke. Komiteen skal legge frem et forslag til vedtak, med retningslinjer og finansiering av stipend til fremme av teoretiske studier innen interiørarkitektur og møbeldesign. Komiteen er selvgående og rapporterer til NILs styre.
 

Hvilke oppgaver jobber komiteen med?
Vi jobber med tiltak som kan styrke dokumentasjonen av NIL-medlemmers virke for fremtiden. Det startet med at jeg som kunsthistoriker så behovet for flere vitenskapelige artikler og omtale av norske møbeldesignere og interiørarkitekter. Våre aktører og fagområder er nærmest usynlige i kunsthistorien, fordi det finnes lite skriftlig dokumentasjon av vitenskapelig verdi om våre medlemmer og faglige resultater.

Vi startet med å undersøke muligheten for å etablere en stipendordning for masterstudenter på universiteter og høgskoler som ønsket å skrive om våre fagområder og våre utøvere, tilsvarende stipendordningen Norske kunsthåndverkere har. Men kunsthåndverkerne har tilgang på vederlagsmidler fra staten, det har ikke NIL, så forslaget er skrinlagt.

Kontakten med ulike institusjoner som universitetet, museer og arkivverket har avdekket at de har lite ressurser, så vi har sett på hvordan NIL selv kan innhente relevant informasjon om NILs medlemmer på en systematisk måte og gjøre materiale søkbart og tilgjengelig for kommende skribenter, forskere og andre som kan bidra til vitenskapelige tekster om interiørarkitekter, møbeldesignere og faget.

Dette arbeidet har ført til at komiteen også ser muligheter for samarbeid med museer om utstillinger og forskningsprosjekt, og for styrking av NILs årbok som kilde for vitenskapelige tekster. Vi har overlevert en rapport til styret med forslag til en dugnad for innhenting av dokumentasjon og informasjon fra medlemmene, hvor vi kommer med forslag til organiseringen og gjennomføringen, blant annet med et intervjuskjema.

Vi har også sett på behovet for oppdatering av informasjon om interiørarkitekter og møbeldesignere i digitale oppslagsverk.

Hvordan går dere frem for å utføre oppgavene?
Vi tar møter med ulike institusjoner og fagpersoner, skriver referater og årlig rapport til NIL. For eksempel så hadde vi fire arbeidsmøter i 2019 i NILs lokaler, og møte med Arkitekturmuseets venner, samt samtaler med Nasjonalmuseet, KHiO, Riksarkivet/statsarkivet, Universitetet i Oslo, Norsk Folkemuseum og styremedlem Torsteinsen i NIL. Komitélederen deltar på felles møte med de andre komitélederne i forbindelse med landsmøtet.

Hvilken effekt og betydning for profesjonen har det komiteen gjør?
Det har en effekt at det rettes søkelys på den manglende dokumentasjonen av våre medlemmer og våre faglige resultater hos mange aktører. Vi har vært i kontakt med vitenskapelige institusjoner, museer og arkivverket og påpekt situasjonen. Selv utdanningsinstitusjonene våre mangler dokumentasjon av undervisningsopplegg og studentarbeider. En seier for komiteen har vært at innholdet i NILs årbøker nå er registrert i NAL-bibliotekets artikkeldatabase, på lik linje med tidsskrifter og årbøker fra NAL, ved hjelp av midler fra Kulturrådet og NIL. Vi oppdaget at NAL hadde fått støtte til dette fra Kulturrådet i sin tid, og det fikk til slutt NIL også!

Hva hadde konsekvensen vært om komiteen ikke hadde vært virksom?
Da hadde NIL "sovet i timen". Det gjelder å følge med og se på muligheter for hvordan NIL kan samarbeide med andre eller etablere egne prosjekter som styrker dokumentasjonen av utøvere og faglige resultater for fremtiden. Et godt eksempel er oppdateringen av informasjon om interiørarkitekter og møbeldesignere i digitale oppslagsverk, ved at et av komitémedlemmene, Ellen Klingenberg, er fagansvarlig for emneområdet interiørarkitektur i Store norske leksikon, snl.no.

Hva er det som gjør det tilfredsstillende å ha et tillitsverv av denne typen, siden du bruker av fritiden til å bidra til det frivillige arbeidet i foreningen?
Det er så morsomt å nå resultater, som i saken med å få innholdet i NILs årbøker registrert i NAL-bibliotekets artikkeldatabase! Det er inspirerende å møte andre som også har lang erfaring med å formidle utøvere og fagområdene våre - og så gå ut i verden med disse og se om vi kan få gjennomslag for nye prosjekter eller tiltak hos andre aktører. Og det er fint å være en del av felleskapet med de andre komitélederne i NIL, det er jo komiteene som er «fagavdelingen» i NIL og som utfører viktige oppgaver for medlemmene.

Har komiteen overskudd/initiativ til å tenke nytt – og komme med innspill til forbedringer i struktur eller arbeidsform – eller fungerer det bra slik det er?
Vi ser at det er nyttig å møte de andre komiteene, da kan man forstå sammenhenger og støtte hverandre. For eksempel støtter vi arbeidet som gjøres for å få etablert innkjøpsfond for norsk møbeldesign, da dette også bidrar til bedre dokumentasjon av faget og utøverne.

Hvis du kunne velge fritt, hva hadde ditt høyeste ønske for komiteen vært?
Jeg kunne tenke meg tettere kontakt med styret. Vi har levert årsrapport og forslag til vedtak til styret en gang i året, i forbindelse med landsmøtet. Kanskje komiteen kunne bli invitert på et styremøte og fått anledning til å legge frem forslagene og få høre styrets kommentarer - og ha mulighet til å oppklare mulige misforståelser? Eller kanskje vi kunne arrangere et seminar om vårt arbeid for styret, NIL-medlemmer og/eller viktige samarbeidsaktører?

Er det noe spesielt du vil trekke frem som du brenner for i faglig sammenheng?
Jeg vil gjerne formidle til NILs medlemmer hvor viktig vårt samarbeid med Arkitektur N og Arkitektnytt er. Det at utøvere og prosjekter blir omtalt i slike fagtidsskrifter gjør at det er mulig å skrive om dette senere. Jeg vet om flere masteroppgaveprosjekter på kunsthistorie på UiO om våre utøvere som har strandet fordi det ikke finnes tilstrekkelig kilder. Årboken er også utrolig viktig, nettopp fordi det er en jury som plukker ut prosjektene. Det bidrar til profesjonalitet og troverdighet, til at de beste utøverne og prosjektene blir løftet frem og inngår i en slags "kanon".

Akkurat nå er vi opptatt av at NIL må kunne hjelpe de som avvikler sine kontorer etter 40 års virksomhet, så vi har foreslått at det utarbeides av råd for avlevering av arkivverdig materiale.

Hvor er profesjonen om 10 år?
Dette spørsmålet har jeg lurt på gjennom hele yrkeskarrieren. Jeg har hele tiden følt et felleskap med arkitektene og hatt behov for en tyngre teoretisk utdanning innen estetikk og arkitektur enn det SHKS ga. Jeg håper derfor at om 10 år er interiørarkitektur og møbeldesign en integrert del av en større arkitekturprofesjon, med et femårig utdanningsløp, på en vitenskapelig høgskole. Det er utfordringer med for få masterplasser som må løses, da bachelor-grad ikke er tilstrekkelig for opptak NIL. Da vil fremtidens interiørarkitekter kunne løse viktige samfunnsoppdrag på en humanistisk, kunnskapsbasert og bærekraftig måte, i kreativ samhandling med andre fagkompetanser.

Hvor skal NIL være om 10 år?
Om 10 år skal NIL ha større faglige og økonomiske ressurser for å kunne delta i samfunnsdebatten på en troverdig og kraftfull måte, ved å være en del av en felles organisasjon med arkitektene og landskapsarkitektene.

NIL vil da, i kraft av å inngå i en felles organisasjon, på samme måte som dagens NAL, kunne gjennomføre ulike prosjekter og utredninger av offentlig interesse – med mulig finansiering via det offentlige. NILs medlemmer besitter viktig kompetanse som må spilles inn i høringer og arbeid med stortingsmeldinger og lignende.

Om 10 år skal interiørarkitekter og møbeldesignere være med i en enda mer attraktiv medlemsorganisasjon, som bidrar til gode lønns- og arbeidsforhold.

Er det noe annet du vil nevne?
At KORONA-tiden har gjort at jeg savner å møte levende mennesker, mine komitémedlemmer, i ulike rom, "hjemme" i Josefines gate - eller på utflukt til mulige samarbeidspartnere.

Og til slutt må jeg nevne hvor viktig NILs daglige leder, Mona Lise Lien, er for komitéarbeidet! Hun er vår kontakt inn til NIL-organisasjonen og legger fint til rette for fysiske møter osv. Alltid med et stort smil!


Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL