NIL-profil: Sunniva Haugen Breidvik

Hvilket / hva slags prosjekt jobber du med nå?
Jeg har armer og bein i alle retninger for tiden, men mest av alt bruker jeg tiden min på oppstart av eget kontor sammen med Heidi Karlsen Aarstad i Bergen. Vi har fått plass på Bergen Designinkubator, som er en ressurs for design i regi av Bergen Kommune, Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen (UiB) og USF verftet. Vi har satt opp en 50/50 løsning, der 50% av tiden brukes på eksperimentering med farge og materialitet, og 50% av tiden på lønnede prosjekter. Vi sikter oss inn på fargefagfeltet, der vi spesielt ønsker å bidra med fargesetting og tilbakeføring av farge på fasader i grånede bymiljø. Ellers har masterprosjektet mitt fått leve videre etter avsluttet mastergrad, så jeg er akkurat ferdig med utstilling i Risør Kunstpark. Der fikk jeg vise til de lokale hvordan jeg hadde arbeidet med vern av et neglisjert industribygg, som ligger utenfor vernesonen i den ellers strengt vernede trehusbebyggelsen. Det vekket interesse og gode diskusjoner, og det er interessant å se hvordan utviklingen vil være i Risør fremover.

   

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?

Skjæringspunktet mellom design, kunst og arkitektur har alltid vært interessant for meg. Jeg syns det er viktig at interiørarkitektrollen stadig er i utvikling, og ved å se til kunst og arkitektur ønsker jeg å utfordre faget. Jeg er interessert i hvordan byer utvikler seg, og hvordan vi som interiørarkitekter kan være med i denne prosessen, og setter mest pris på å arbeide med overordnede grep, farger, materialer og utsmykninger. I masteroppgaven min fordypet jeg meg i spørsmål omkring vern av glemte og «stygge» kulturminner. Hva vi bevarer er en refleksjon av vår kultur og hva vi anser som verdifullt akkurat nå, noe som endrer seg med tiden. Stedets ånd er en interessant komponent i hva og hvordan vi velger å bevare eller ikke.
 

Har noen internasjonale/ nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
Jeg har lenge vært fascinert av Studio Olafur Eliasson, som kombinerer kunst og arkitektur på en måte som overrasker og engasjerer. Olafur Eliasson har en stor stab som består av kunstnere, teknikere, arkitekter, designere, håndverkere, aktivister og historikere der alle sammen bringer noe nytt til bordet.
 

Har du et spesielt forhold til norske produkter?
For meg er kunsthåndverk viktig. Personligheten til mennesket som har arbeidet med objektet kommer tydelig frem, og jeg fascineres av ulike teknikker, materialer og uttrykksformer. Jeg syns det er spennende med bevegelsene som foregår nå, hva er design, hva er kunsthåndverk og hvor går grensen?

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Jeg har savnet et nærmere samarbeid med arkitektstudenter og rom for utforsking av fagets overganger og grenser. Utdanningen legger grunnlaget for hvordan vi arbeider med faget og hvor godt et tverrfaglig samarbeid blir i etterkant. Jeg håper og tror at overgangene mellom de ulike fagretningene blir enklere i fremtiden.

Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
Jeg ble medlem for mindre enn ett år siden, og har ikke vært et aktivt NILmedlem. Jeg benytter meg oftere av BAF (Bergen Arkitektforening) sine foredrag enn å være aktiv i Bergensgruppen i NIL. I oktober var jeg på et fargeseminar, arrangert av Oslogruppen i NIL, som etter min mening manglet høyt nok faglig nivå. Hvis vi ønsker å bli tatt alvorlig som interiørarkitekter, må vi behandle oss selv alvorlig og alltid arbeide for å heve kompetansen. Heldigvis hadde Heidi Pettersvold Nygaard fra Snøhetta et veldig relevant og fagrelatert innlegg på tampen som løftet hele seminaret. Bra!

Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
Masterprosjektet mitt er det største prosjektet og den lengste reisen jeg har hatt til nå, og jeg er stolt over å kunne bidra og skape så mye debatt i lokalmiljøet som jeg gjorde under arbeidet. Lokalpolitikk engasjerer!

Hvor er faget ditt om 10 år?
Jeg tror vi vil se en større grad av bevissthet rundt håndverket og kvaliteten på det vi leverer, og med det vil verdien vi legger i interiøret og objektene vi omgir oss med øke.

En tilbakeføring av noe mer eksperimentelt med mer bruk av farger ser vi allerede tendenser til. I tillegg tror jeg at flere ser verdien av et tett tverrfaglig samarbeid. Med det vil interiørarkitektens kompetanse kunne brukes til mer enn bare hva vi opplever inne, og samarbeidet med de andre fagdisiplinene vil skape enda bedre og helhetlige prosjekter.

Hvor skal NIL være om 10 år?
NIL, NAL, NLA og NID har blitt en felles organisasjon!

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

 

Sunniva Haugen Breidvik
Ble tildelt Anne Alnæs’ studentpris i 2017 for masteroppgaven  «Et neglisjert minne».
Juryens begrunnelse:
«Et neglisjert minne» posisjonerer interiøret i en helhet hvor transformasjonen ses i sammenheng med tid, sted, historie og lokalsamfunnets utvikling. Masteroppgaven er språklig sterk, med en tydelig beskrivelse av problemstillingen. Sunniva Haugen Breidvik beskriver og dokumenterer hvordan det å jobbe med modell bidrar til utvikling av løsningsforslagene i prosessen.

Prisen ble opprettet til ære for professor i interiørarkitektur, Anne Alnæs, SHKS, som døde i 2003.

Les mer på nil.no