Hva jobber du med nå?

I november skal masterprosjektet mitt stilles ut på Nordic Light Conference på Holmenkollen Park Hotell, så jeg forbereder meg til dette. Jeg er jobbsøkende, men benytter tiden til å lære meg Archicad og skal undervise ved Designinstituttet i forbindelse med et interiørprosjekt. Jeg tok selv grunnkurs ved Designinstituttet og dette året var et fantastisk springbrett til videre studier ved KhiO.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?

For meg er design og arkitektur en måte å fortelle en historie. Det er også viktig for meg å skaffe meg kunnskap om stedets historie, identitet og dets særegenheter og videreføre dette inn i interiøret. Særlig er jeg fascinert av dagslyset og dets rolle og virkning på interiøret og menneskene som oppholder seg i rommene. Dette var tema for masteroppgaven min hvor jeg studerte dagslys som narrativt virkemiddel. Jeg valgte å transformere Båthallen, som ligger ved siden av Fram-museet på Bygdøynes i Oslo, til et museum for Amundsens polarskip ”Maud”. Jeg forteller skipets historie ved hjelp av formgivning, materialvalg og styrt dagslys. Oppgaven ble presentert i ArkitekturN nr 6 og hele avhandlingen med film finnes på www.hegededichen.com. Jeg er veldig stolt av masterprosjektet. Ikke bare fordi det har fått Statsbyggpris og god eksamenskarakter, men fordi jeg klarte å tilegne meg den kunnskapen som skulle til for å kunne benytte de verktøyene jeg ville. Lys har gått fra kun å være en fascinasjon til også å bli et designverktøy.

Har noen internasjonale eller nasjonale prosjekter inspirert deg i ditt faglige virke?

I arbeidet med masteroppgaven ble jeg inspirert av arbeider av Louis Kahn, Steven Holl og Tadao Ando som benytter lyset som aktivt virkemiddel i arkitekturen samt kunstnere/designere som James Turrell og Olafur Eliasson for innovative lysopplevelser. Nasjonalt vil jeg nevne Daniel Rybakken for sine dagslys-illusjoner og Snøhetta for å være et av de få kontorene i Oslo som satser flerfaglig. Som nyutdannet drømmer jeg fortsatt om en tilværelse hvor bl.a. interiørarkitekter, landskapsarkitekter og arkitekter jobber sammen fra start til slutt.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din ?

Jeg er en godt voksen avgangsstudent som er takknemlig for muligheten til å fullføre drømmeutdannelsen. Jeg har hatt en veldig bratt læringskurve. Jeg kjenner til debatten i fagmiljøet om at vi ikke innehar nok kunnskap når vi kommer ut etter endt utdannelse, men er usikker på hvordan man skulle kunne skvise inn flere fag innenfor de fem årene. Både BA og MA utdannelsen er under konstant utvikling og forbedring, men hvis jeg likevel skulle ønske meg noe så ville det vært bedre innføring i 3D-verktøyene tidlig i utdannelsen. 

I hvor stor grad opplever du at NIL’s aktiviteter er relevante for deg?

Jeg er i ferd med å ta steget inn i fagmiljøet og har deltatt på noen arrangementer og kurs arrangert av både NIL, Afag og Lyskultur. Dette er viktige arenaer for nyutdannede som trenger å utvide sitt nettverk innefor fagmiljøet.

Hva er din yndlingsdings/yndlingsduppeditt?

Akkurat nå må jeg si skrutrekkeren. Familien flyttet i vinter og nå bygges det skap!

Kaja Geiran.

Hva slags prosjekt jobber du med nå?
Sammen med møbeldesigner Sigurd Strøm har jeg akkurat nå ansvar for et kurs om design og offentlighet for 1. års masterstudenter i interiørarkitektur og møbeldesign. 

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
De senere årene har jeg brukt mye tid på å definere hva faget er, eller kan være.   Interessen for dette kom da jeg begynte å undervise studenter – unge mennesker som stiller kritiske spørsmål om faget som jeg måtte prøve å besvare, også for meg selv.  Som interiørarkitekter jobber vi med å tilrettelegge rom for livet som foregår i dem. Vi jobber praktisk og konkret, men faget har i høy grad også en abstrakt dimensjon hvor menneskets interaksjon med rommet er det sentrale.  Dette abstrakte berører mange andre fagfelt og er ikke lett å sette ord på; derfor  tror jeg også mange fagutøvere opplever vårt fag som vanskelig å snakke om.  Et  interessefelt jeg har er gjenbruk av bygninger – å skape nye og funksjonelle interiører i eldre bebyggelse og samtidig bevare rommenes kulturhistorie.

Har noen prosjekter inspirert deg i ditt faglige virke?
Jeg beundrer arkitekter og interiørarkitekter  som klarer å gjennomføre prosjekter som har en klar idé og et helhetlig formspråk som gjenspeiles i bygg og interiører, material- og fargebehandling og detaljering, helt ned til enkeltmøbler, tekstiler, beslag og armaturer. 

Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Hva er egentlig norske produkter?  Produkter produsert i Norge, eller produkter som er designet av nordmenn?  I vår tid er ikke det nødvendigvis samme sak.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din ? 
Jeg kom inn i 2. år på SHKS med en påbegynt arkitektutdanning i bunnen.  Det gjorde at jeg gikk glipp av det første året med grunnfagene tegning, form og farge. Først senere forsto jeg hvor viktige disse grunnstenene er.  Den yrkesskolepregede utdanningen ved SHKS i 1970-årene kan ikke sammenlignes med dagens komplekse masterutdanning ved den nye Kunsthøgskolen. Vi reviderer akkurat nå studieplanene og faget favner videre og gir studentene mulighet til å utvikle seg i mange retninger.

I hvor stor grad opplever du at NIL’s aktiviteter er relevante for deg?
Jeg begynte som aktiv i foreningen da jeg gikk ut av SHKS og var medlem av styret i Oslogruppen i midten av 1970-årene.  I mange år arbeidet jeg mer som arkitekt enn interiørarkitekt, ble medlem av NAL og følte ikke samme tilknytningen til NIL. Etter at jeg startet for meg selv i 1990 som interiørarkitekt, tok jeg opp igjen kontakten gjennom forskjellig komitéarbeid, og ble styreleder i 2000. NIL-aktivitetene har vært viktige for min praksis og identitet som interiørarkitekt og gitt meg en kollegial tilknytning.  Jeg deltar gjerne på Oslogruppens møter og befaringer og synes jeg  har god kontakt med fagmiljøet gjennom mitt arbeid som interiørmedarbeider i Arkitektur N. 

Hvilket av prosjektene du har lagt inn i NIL-basen er du mest stolt av?
Det må bli Spaghetti Frisør, som var en total ombygging av fire leiligheter i en bygård fra 1934. Jeg hadde anledning til å ha hånd om hele prosessen fra og med riving og bygging til tegning av møbler.  Prosjektet ble nominert til Designers Saturday Award i 2007.

Hva er din yndlingsduppeditt?                                                                                                                      Bortsett fra min trofaste MacBook Pro må det bli skisseboken i lommeformat som er med meg på alle reiser.

Kaja Geiran

Hva slags prosjekt jobber du med nå?   
Akkurat nå prosjekterer jeg det nye kontoret til Fuggibaggidesign i et gammelt fabrikklokale i Sandviken i Bergen. 

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med? 
Det å kunne jobbe med konseptuelle idéer og regissere prosjekter fra prosess til ferdig produkt. Jeg setter også pris på å få jobbe med det håndverksmessige med faget, spesielt det å jobbe fysisk med formgivning, produktutvikling og prototypebygging.  Jeg synes det er veldig inspirerende å få jobbe flerfaglig med kollegaer og andre samarbeidspartnere. Det å løse oppgaven sammen ved hjelp av innspill fra ulike kreative fagfelt hvor vi forener teknologi, materialer og kommunikasjon med brukervennlig funksjon og god visuell kvalitet.

Har noen internasjonale eller nasjonale prosjekter inspirert deg i ditt faglige virke?                                         Jeg har akkurat oppdaget Ruedi Baur, en inspirerende designer som jobber med overflater både i utsmykning, kunst og dekor, byutviklingsprosjekter og byrom.  Han jobber også veldig bevisst med brukerdeltakelse i sine prosjekter.   Jeg får mye inspirasjon på nett via blogger og sosiale medier som for eksempel Archidaily.com, dezeen.com, TED.com, designmilk.com, creativereview.co.uk og designboom.com

Har du et spesielt forhold til norske produkter? 
Vi har mange gode norske produkter og materialer og jeg prøver å bruke disse i prosjekter såfremt de har de egenskapene og det utrykket jeg er ute etter. 

I hvor stor grad opplever du at NIL’s aktiviteter er relevante for deg?
Jeg synes det er viktig å få tittelen MNIL som er det eneste kvalitetsstempelet i faget i dag. NIL gjør et viktig arbeid med å rette fokus på og styrke vår virksomhet i forhold til arkitektfaget. Jeg sitter selv i styret i Bergensgruppen i NIL og vi jobber mye med å arrangere etterutdanningskurs, faglige arrangementer og sosiale treff som ”PNILS”.

Hvilket av prosjektene du har lagt inn i NIL-basen er du mest stolt av?
Prosjektet med utsmykning/møbeldesign i uterom for Skårsetlia omsorgsbolig ved Lillehammer kommune. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Morten Engebretsen og meg som designere og arkitekt og kunstner Mette L’orange som utførte utsmykning av eksteriørvegger og fargesetting. Jeg er jo spesielt stolt fordi dette var mitt første møbelprodukt som ble produsert.

Hva er din yndlingsduppeditt?
Jeg må bare innrømme at jeg elsker apper. Jeg har i det siste oppdaget Pintetest og samler mye inspirasjonsmateriell her både fra det jeg finner på nett og bilder jeg tar selv.

Kaja Geiran

Ett av disse møtene fant sted hos Statsbygg i juni. Her redegjorde NIL for hvordan samfunnet kan sikre godt gjennomarbeidede romløsninger til beste for brukerne innenfor gitte økonomiske rammer. Eksempelvis ønsker NIL å bidra til at Statsbygg benytter interiørarkitekturkompetanse i alle oppdrag hvor utvikling av innvendige rom er en del av prosjektet.  Ved å ta utgangspunkt i prosjekter som har fungert godt kan disse danne en mal for fremtidig faglig samarbeid. For det andre anbefaler NIL at Statsbygg tar i bruk den elektroniske ytelsesbeskrivelsen som utvikles av NIL og Arkitektbedriftene . Den vil være et godt faglig verktøy ved beskrivelse av interiørarkitekturtjenester i anbudskonkurranser og i vurderingen av disse.  I tillegg ønsker NIL flere anbudskonkurranser med tydelige kvalifikasjonskrav og tildelelingskriterier der oppgavebeskrivelsen gir ?  klare rammer.  Det viktigste med Statsbyggmøtet var likevel den åpne dialogen og den gode responsen vi fikk på presentasjonen av årboken.

Ett annet viktig møte fant sted med Kulturdepartementet i oktober. Vårt spørsmål til departementet og Norsk form gjaldt blant annet Wild-Card-ordningen.  Selv om NAL  er satt til å forvalte ordningen, bør den ikke  også gjelde for unge interiørarkitekter i etableringsfasen? En annen sak som ble tatt opp var ønsket om at Norsk Form må være enda tydeligere på at også Interiørarkitekter kan søke UDs reisestøttestipend, som vi i tillegg mener bør økes.  Slik utlysningen er formulert i dag oppleves dette utydelig for våre medlemmer.

Samarbeid med Grafill, NID, Norwegian Fashion Institute og Norske kunsthåndverkere er etabert og har allerede båret frukter.

Målrettet politisk påvirkning er en blomst som vokser sakte. Resultatet av arbeidet som gjøres i dag er usynlig for noen, men desto viktigere for alle. NIL inviteres blant annet i mye større grad til møter og arrangementet hvor faglige temaer diskuteres og besluttes. Det er først når vi ser resultatet av dette arbeidet vi virkelig ser verdien av medlemskap i NIL.

Godt Nytt år!

President

Trond Ramsøskar 

Tid: Onsdag 29. januar kl 1300 - 1800

Sted: Josefines gate 34, Oslo

Pris: 1050

Kursinnhold: 

• Grunnleggende forståelse og holdninger som bakgrunn for  arbeid med farger, - med eksempler fra egen virksomhet.
• Et kort tilbakeblikk på utviklingen av NCS i Norge og betydning NCS har hatt for måten å angripe både enkle og komplekse fargesettinger på
• Kunnskap om farge som arkitektonisk virkemiddel

Kursleder:  Grete Smedal, som ble tildelt Norsk Forms hederspris for sin innsats og forskning på farger i 2012.  Hennes viktigste bidrag er fargesettingen av Longyearbyen på Svalbard og oppbyggingen av fargeundervisningen ved Kunsthøgskolen i Bergen, hvor hun var 1. amanuensis fra 1986 til 2002, deretter professor til hun gikk av med pensjon. Hun driver nå egen virksomhet som fargedesigner i Designfellesskapet  på Bryggen i Bergen

Benytt sjansen og meld deg på i dag!  Kun 14 deltakere. Påmelding.

Reforhandling av tidsskriftsavtalen og åpning for assosiert medlemskap var to saker som skapte stort engasjement på landsmøtet i 2012. Men til tross for at styret ikke fikk medhold for sitt syn, viste det med tydelighet NILs mange engasjerte medlemmer.

NIL har i alt 6 komiteer bestående av ca. 30 medlemmer. Sammen og hver for seg danner de selve grunnfjellet i organisasjonen. I år har profesjonskomiteen under ledelse av Hanne Arvik utarbeidet et kvalitetssikringssystem for små og mellomstore kontorer, som blir lagt ut på  NILs medlemssider før landsmøtet.

En annen komite er NILs opptakskomité under ledelse av Bente Opdal som behandler søknader om medlemskap på særskilt grunnlag. Hvilken bakgrunn er nødvendig, og hvor høy interiørarkitekt- eller møbeldesignkompetanse må til for å bli medlem i NIL? Dette er noen av spørsmålene opptakskomiteen til enhver tid tar stilling til, basert på dagens opptakskriterier.

En like viktig komité er Utdanningskomiteen under ledelse av Elisabeth Paus. Arbeidet med å få flere Mastergradsplasser har stått i sentrum. De har også sammen med opptakskomiteen vurdert nye kriterier for medlemskap i MNIL. Resultatet av komiteenes arbeid vil bli presentert på neste landsmøte.

Styret ser også frem til svarene på NILs spørreundersøkelse, som vil være et viktig utgangspunkt for videre arbeid.

På vegne av styret benytter jeg anledningen til å takke alle for stor innsats og bidrag til at MNIL til enhver tid skal være den foretrukne samarbeidspart ved prosjektering og utvikling av rom, innredninger og møbler. En stor takk til daglig leder som har gjort det mulig å få etablert nye kontakter i Statsbygg, departementer, og andre offentlige etater – arbeid som ikke alltid er like synlig men desto viktigere for å styrke organisasjonen.  

God jul!

Trond Ramsøskar

President NIL

En rundspørring blant et utvalg interiørarkitektkontorer avslører at dagens sammensetning av yrkesutøvere er god og blandet. Tanken om at forskjellig bakgrunn, utdannelse og arbeidserfaring avler kreativitet er rådende.  Her finner man både ansatte med bachelor- og mastergrad fra Norge og utlandet, arbeidende side om side.

I dag har NIL ikke noen form for tilbud til de som har fullført bachelorstudiet, men som har valgt å vente med master, eller ikke har fått plass på studiet. Dette er en stor gruppe, ofte med bakgrunn fra utlandet og behov for et faglig nettverk som NIL kan tilby. Samtidig er det en gruppe med betydelig faglig ballast innen våre fag som NIL kan ha nytte av i sitt arbeid.

NIL har ikke som mål å senke terskelen for ordinært medlemskap. Medlemskap i NIL, MNIL, skal fortsatt være bransjens kvalitetsstempel. Men skal NIL være på linje med virkeligheten i arbeidslivet er organisasjonen nødt til å favne dem med bachelor gjennom å tilby dem et begrenset medlemskap.  Som assosierte medlemmer vil de oppleve en positiv faglig felleskap og en tilknytning og lojalitet til NIL. Et resultat av assosiertmedlemskap vil trolig bli flere engasjerte medlemmer, flere kurs, men ikke minst en foryngelse av medlemsmassen.

Å åpne for assosiert medlemskap er et nødvendig rekrutteringstiltak for å nå NILs mål om å samle alle kvalifiserte interiørarkitekter og møbeldesignere i Norge. Det er først når alle yrkesutøvere er med, at NIL vil bli en slagkraftig organisasjon for eldre og yngre utøvere innen våre fagområder.

President i NIL, Trond Ramsøskar