Integrering av universell utforming

Arkitektnytt nr. 03.2010 tar prisverdig opp temaet universell utforming i flere artikler. I intervjuet med Kjetil Knarlag i Universell etterlyses bedre undervisning i universell utforming for arkitekter. Hvis man tør utvide arkitektfaget til også å omfatte interiørarkitektur, er bildet ikke så dystert.
 
Det er flere skoler enn BAS som har integrert universell utforming i studiet. Ved Kunsthøgskolen i Oslo har vi drevet systematisk undervisning i universell utforming for interiørarkitekter siden 1999. Vi ser på UU som vesentlig, grunnleggende kunnskap for interiørarkitekter, som er ansvarlig for utforming av våre innvendige omgivelser og møbler. For interiørarkitekten står brukeren og hans, hennes romlige opplevelse sentralt, Interiørarkitekten må derfor være den første til å tolke alle typer brukeres romlige behov.

Undervisningsenheten gir studentene en grunnholdning til begrepet som stimulerer til å integrere universell utforming som en naturlig del av all senere prosjektering i studiet. Dette oppnås på flere måter enn gjennom teoretiske forelesninger, blant annet ved simuleringer og intervjuer av brukere med ulike funksjonshemminger. Grunnutdanningen i universell utforming inspirerer studentene til senere i studiet å utforske og utfordre begrepets muligheter innen formgivning av rom. To masteroppgaver i interiørarkitektur hadde universell utforming som et hovedtema i 2009.

Det er naturlig at arkitektene griper til rullestolfiksering (som ger Marie Hølmebakk skriver i sin artikkel) når universell utforming skal imøtekommes, fordi det er det enkleste å forholde seg til det er konkret og fysisk. Større utfordring blir det når omgivelsene skal skapes funksjonelle og vakre for personer med synshemming eller kognitiv funksjonshemming. Derfor har vi på Kunsthøgskolen satt i gang et prøveprosjekt hvor lys og farger i rom utforskes med henblikk på universell utforming, i samarbeid med lysdesignutdanningen ved Høgskolen i Buskerud og professor i farge ved Kunsthøgskolen i Bergen, Mette L Orange.  Forøvrig kan nevnes at ikke bare Tom Vavik ved AHO, men også undertegnede har mottatt stimuleringsmidler fra Universell, i mitt tilfelle var tildelingen kr. 195.000, for å utvikle denne studieenheten.
 
Å innarbeide universell utforming som en grunnholdning til all prosjektering for menneskelig bruk er vesentlig. Studentene skal ha det under huden. Det skal være like naturlig å forholde seg til UU som til alle andre bestemmelser arkitekter må innordne seg. Derfor er det etter min mening problematisk når det opprettes egne stillinger ved høgskoler/universiteter for å ivareta feltet spesielt. Det kan bidra til å skille ut UU som noe særlig, som det nettopp ikke er universell utforming er det normale.

Ellen S. Klingenberg
Int.ark. MNIL, professor Fakultet for Design, KHiO