Hotel Union Øye: Ønsket om å gjenskape en identitet.

Er det mulig å gjenskape det gamle? Holder det med et look-a-like tilbygg med ditto interiør?

Eldre bygninger som har gått gjennom en aldringsprosess uttrykker noe som begjærer. Det er dette innholdet eierne av Hotel Union Øye ønsker å videreføre for å sikre en helhet i utvidelsen. Og det kan virke tilforlatelig å bygge en lik bygning når fasiten står ved siden av. Men kan det la seg gjøre å bygge historisk atmosfære? Ønsket om en stilkopiert tilføyelse, som skal ha en troverdig historiefortellende identitet, vil fremstå som et resultat av et estetisk eksperiment, men uten den ønskede skjørheten som formidler et fortidsminne som noe mer. Vår tids bygningsforskrifter setter også helt andre kriterier for hvordan vi får lov å bygge. Det gjelder hensynet til brannkrav, energilekkasjer, sikkerhet og tilgjengelighet – noe som får innvirkning på materialbruk og elementenes dimensjonering, og som blir utslagsgivende når troverdig rekonstruksjon er tema. Dette påvirker også utformingen av de romlige interiørene, der moderniserte funksjoner vil være et krav i en fremtidsrettet bedrift.

I vår nærmeste historie har den kulturminnefaglige ideologien vært at tilføyelser til historiske bygninger ”skal bære preg av vår tid”. En holdning som har sitt utspring i et internasjonalt regelverk fra 1964 – ”Veneziacharteret”, som omhandler bevaring og restaurering av kulturminner, og har i ettertid ikke vært gjenstand for store definisjonsstridigheter innen fagmiljøene. Når uttrykket ”ny stil” brukes i debatten så henspeiles det til det denne konvensjonen representerer, og betyr i prinsippet å benytte vår tids arkitekturuttrykk som et virkemiddel for å understreke det historiske spranget. En oppstilling av de siste 30 - 40 års praksis forteller hvor utrolig vanskelig og krevende en slik utfordring er. Et prosjekts vellykkethet har gjerne blitt forklart ved jo større kontrast jo tydeligere fremtrer den historiske fortellingen. Ideologien har nok mer virket for arkitekten som en ”syndens tillatelse” til å hvile ambisjonene – fremfor å gå inn i arkitekturens sofistikerte utfordringer vedrørende kulturarv, autentisitet og arkitektonisk kvalitet.

Hotel Union Øye har overlevd sin historiske tid og fremstår i nåtid som et kulturhistorisk eksempel, en dokumentasjon, på den tidens arkitekturuttrykk, og å tilføye et nabohus til en 120 år gammel bygning vil – uansett hvordan man snur og vender på det – bli en bygning fra vår tid. Kan man tenke seg et respektfullt møte mellom nytt og gammelt, ute som inne, der den arkitektoniske tilnærmingen i volum, form og karakter forenkles og rendyrkes. Der essensen av det gamle gjenkjennes i det nye. Hvor en fortolkning av stilepoken og de autentiske detaljer blir det historiske som formidles videre. Der de gode materialene forenes med kvaliteten av godt håndverk i en diskret stilisering av ”romantikkens drøm” – La Belle Epoque?

Å sette kontraster opp mot hverandre er en arbeidsform innenfor mange estetiske fag, og krever en balansegang i å fremheve forskjellighetens egenart ved ikke å sette noe fremfor det andre. Det er i slike tilfeller arkitektur blir byggekunst. Og det er mulig.

17.11.2010

Kirsti Skulberg

Interiørarkitekt MNIL

Master Arkitekturvern AHO