Anne Alnæsprisen 2012 ble i år delt mellom Malin S. Eriksen og Karoline Grepperud.
Årets Anne Alnæspris ble delt mellom Malin Skjelland Eriksen fra Kunsthøgskolen i Oslo og Karoline Grepperud fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Prisen er på kr. 15 000. Den er opprettet for studentmedlemmer innen interiørarkitektur og møbeldesign med fullført Masterstudium.
Vurderingskriterier for prisen
Oppgaven skal bidra til å fremme interiørarkitektur og/eller møbeldesign på et høyt kvalitativt nivå. Prosjektene skal eksemplifisere god design. God design innebærer at problemstillingene er godt formulert, at funksjoner er grundig analysert og at løsningene er av høy estetisk kvalitet. I tillegg vil juryen bedømme kvalitet på tegninger og presentasjonsteknikk.
Det var 8 søkere til årets pris. Juryen sto igjen med to prosjekter hvor begge tar utgangspunkt i samfunnsmessige utfordringer. Kandidatene viser en grundig gjennomarbeiding av problemstillingene og svært god evne til å presentere stoffet.
Juryens begrunnelse for tildelingen av prisen til Karoline Grepperuds masteroppgave på KHiB: « Rom for rus».
 |
Interiørarkitekturkompetansen og innsikt i sosiale og samfunnsmessige behov benyttes i denne oppgaven til beste for gruppen rusmisbrukere. Kandidaten viser stor evne til å omsette kunnskap om menneskelige behov til en gjennomarbeidet planløsning. Med sin praktiske tilnærming til faget, gode materialforståelse og bruken av humane dimensjoner, skaper kandidaten løsninger som både gir åpenhet, men med intimitet og følelsen av beskyttelse for denne belastede gruppen. Det er bearbeidet balanse mellom private soner og fellesarealer. Betjeningen har den nødvendige oversikt for å ivareta ro og sikkerhet. Resultatet er gode romopplevelser og høy grad av funksjonalitet både for ansatte og rusmisbrukere. Se plantegninger og beskrivelse. |
Juryens begrunnelse for tildelingen av prisen til Malin Skjelland Eriksens masteroppgave på KHiO: «Presence of absence».
|
|
Oppgaven tar opp en viktig, svært vanskelig og relevant problemstilling: Hva skjer når et historisk rom tømmes for sitt opprinnelige innhold? Hvordan skal man forholde seg til stedets historie i møte med gjenbruk av rommene? Hvordan kan fraværet av den opprinnelige funksjonen brukes som inspirasjon og utgangspunkt for formgivning av ny funksjon? Fra et interiørfaglig perspektiv og med hensiktsmessige virkemidler har Malin S. Eriksen utviklet metoder og prinsipper for å fornye vår bygningsarv. Målet er å bidra til kontinuitet i arkitekturen som ivaretar de materielle og immaterielle stedskvaliteter. Oppgaven viser stor faglig innsikt, og den er velformulert og estetisk og poetisk presentert.
Les avhandlingen her. Kortversjon. |
