Utstillingene har hovedfokus på aktuelle design-, arkitektur- og byutviklingsdiskusjoner. Det kuratoriske arbeidet vil foregå i nært samarbeid med Norsk Forms og DogAs fagstab, og noen av utstillingsprosjektene vil knyttes til Norsk Forms prosjekter.

Kuratorstillingen utlyses som to alternativer. Enten 1-årig engasjement i 50% stilling for kuratering av Norsk Forms Design uten grenser-utstilling (åpning januar 2012), alternativt i 100 % fast stilling. Snarlig tiltredelse.

Mer informasjon her

Designstrategi, proaktive interiørarkitekter, møteplasser, støtteordninger, oppdaterte nettsider, rammeavtaler, kommunikasjon, markedsføring, internasjonal profilering; forslagene til forbedringer av samarbeidet mellom de ulike aktørene haglet på møtet i regi av Norsk Industri og NIL 9. november hos Fora Form. Aktørene var møbelprodusenter, møbeldesignere, interiørarkitekter, Norsk Designråd, Norsk Form og de store innkjøperne, representert ved Oslo kommune.  NILs håp og mål  er at møtet skal føre til konkrete resultater i form av:

• Synliggjøring av designere bak produktene på produsentenes nettsider og i brosjyrer
• Samlet oversikt over norskproduserte møbler inneholdende informasjon som gjør det enklere for interiørarkitekter å ta dem i bruk
• Flere små åpne designkonkurranser for møbeldesignere
• Større kompetanse blant kommunale innkjøpere om norske møbler, fokus på miljø og norsk design 
• Samlet oversikt over støtteordninger, søknadsfrister og råd om søknadsprosedyrer
• tettere samarbeid mellom Norsk Form/NIL og  Norsk Designråd/ NIL

Norske produsenter har behov for norske møbeldesignere og omvendt! Men begge parter sitter litt på gjerdet og venter på at den andre part skal ta kontakt!

Oppfordring nr. 1:
Møbeldesignere må ikke være redde for å kontakte produsentene og omvendt. Ikke vent på den annen part. 

Oppfordring nr. 2:
Produsentene bør gå bredt eller åpent ut når de ønsket designet nye produkter

Vet norske møbelprodusenter hva interiørarkitektene etterspør? – Og velger interiørarkitekter bort norske møbler? Tja!  En undersøkelse gjort av Norsk Industri med et utvalg på 50 medlemmer i NIL, viser at int. ark i gjennomsnitt kun kunne navngi to norske møbelprodusenter! Hvis det er riktig har bransjen et stort markedsføringspotensial! Undersøkelser fra Norsk Industri viser også at halvparten av møbler som kjøpes i Norge er produsert i Norge.  

Oppfordring nr. 3:
Norske produsenter foren eder og lag en databank med oversikt over alle møbler med cadfiler, gode bilder opplastbare i pdf-format  med tekniske mål og spesifikasjoner. Dette vil gjøre produsenter og produkter lette å finne, lettere å bruke og det vil gjøre det lettere for interiørarkitekten å respondere på produktene, etterspørre nye produkter osv.

Bryr møbeldesignernes seg om markedet? Det ble stilt spørsmål om utdanningen var klar for justering. Når industriens utfordringer endres må skolen følge etter. I tillegg ble produsenten oppfordret til å ta kontakt med skolene, legge frem sin designstrategi og vise frem produktene, hvordan de jobber osv.

Oppfordring nr. 4:
Ta kontakt med skolene og ta kontakt med nystartede firmaer. Presenter dere, filosofien deres og ikke minst produktene.

Styreleder Trond Ramsøskar stilte spørsmålet om Møbelprodusentene har etablert en designstrategi! Han savner tydeliggjøring av hvem som står bak produktene. Å gi produktene et ansikt er også god markedsføring. Ofte er det lettere å finne ut hvilket firma som har trykket brosjyrene enn hvem som har designet produktene de viser frem!  Det samme gjelder designerne selv. Designerne må legge ut produktene på NILs hjemmesider med link til egne hjemmesider. 

Er det tid og rom for en ny sektor hos Innovasjon Norge?   Arkitektur, interiørarkitektur og design, - eller kan Norsk Designråd sammen med Norsk Form dekke behovet for en samlet nasjonal satsning?  

Støtteapparatet er uoversiktlig. Utdanning i møbeldesign og interiørarkitektur foregår på kunsthøgskolen. Som ferdig student proppfull av ideer, men med tom bankkonto, kan veien frem til realisering av ideer være tung og lang. Hvorfor omfatter ikke Statens kunstnerstipend studenter på designlinjen?

Her er det flere ting å jobbe med!

Ida Festervoll Daglig leder NIL

Arkitektur.nå er regjeringens dokument om norsk arkitekturpolitikk. I meldingen er vårt fag- og kompetanseområde jevnlig berørt, men uten at interiørarkitektens rolle er synliggjort. Meldingen har som mål å favne alle deler av arkitektfaget, men dette er ikke blitt resultatet. Hva må til for å få en arkitekturpolitikk som ikke bare handler om plan- og fasadearkitektur, men også om interiørarkitektur?

NIL har 10 delmål som er presentert for Kulturdepartementet som er samordnende departement for arkitekturpolitikken, og for Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, som har ansvar for universell utforming:

1. Vår faggruppe må defineres som en aktør i arkitekturpolitikken
2. Vi må være høringsinstans ved utforming av bolig- og bygningspolitikk
3. Staten må gå foran som et godt eksempel og  ivareta  interiøraspektet ved bygningsvern
4. Ved utlysning av prosjekter må interiørarkitekttjenester defineres som egen kompetanse
5. Kommuner og fylkeskommuner må tenke helhetlig og bruke interiørarkitekter i prosjektering og planlegging av skoler og sykehjem
6. Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen må   anses som utdanningsinstitusjoner innen arkitekturfaget og integreres i forskningen
7.  Det må utvikles systematiske etter- og videreutdanningstiltak for interiørarkitekter
8.  Antall studieplasser for interiørarkitekter og møbeldesignere må økes,
9.  NILs årbøker representerer en kulturhistorisk dokumentasjon av interiører fra 80-tallet frem til i dag, som må digitaliseres og gjøres tilgjengelige for alle
10.  Det må legges til rette for spesialutdanning i universell utforming for interiørarkitekter, slik at staten når sitt mål om et universelt utformet Norge innen 2025.

Et godt gjennomført byggeprosjekt er et resultat av godt samarbeid mellom bygningsarkitekt, landskapsarkitekt og interiørarkitekt. Tydelig definerte ansvarsområder og gjensidig respekt for den enkeltes kvalifikasjoner er en forutsetning for et godt resultat. Dette samarbeidet må også gjenspeiles i arkitekturpolitikken.

Når målet er å utforme bygg med mennesket og sluttbrukeren i sentrum, må interiørarkitektene ha en sentral og selvfølgelig rolle. Først da får vi en helhetlig arkitekturpolitikk.

Styreleder i NIL
Trond Ramsøskar