Hello,
my name is Viktoria Wuttke and I am an interior architecture student from "Burg Giebichenstein University of Art and Design" in Halle, Germany. I finished my bachelor last summer and I plan to start my master soon. Before I would like to do an internship in Norway to get some more experience in practice and to become more sure about my master theme!
As city I prefere Oslo but I would go anywhere else, too of course.
At the moment I work for an office in Berlin, KAISERSCHÖNLEIN, as an intern aswell. My time here will end in march so from then on I m looking for an internship in Norway.

I spend a few days in Oslo from next saturday until wednesday and I would like to use the opportunity to visit some architect or interior architect bureaus to introduce myself personally.

Kind Regards
Viktoria Wuttke 

ViktoriaWuttke@web.de

Selv om interiørarkitektene benytter digitale verktøy, er det etter mitt syn grunn til å spørre seg om vi  utnytter de mange mulighetene som ligger i alle de gode produktene.

Interiørarkitektens hverdag er mer kompleks i dag enn for 15-20 år siden. Utfordringene har blitt større både når det gjelder tekniske krav, bruker behov og estetiske ønsker.

De digitale verktøyene har utviklet seg i takt med kravene, og gir i dag mulighet til å lage avanserte fotorealistiske presentasjoner og filmer, mens dette tidligere var begrenset til enkle 2D-tegninger.

Slik jeg ser det har kun et fåtall av oss fulgt med og endret arbeidsmetode i takt med den digitale utviklingen og de muligheter denne har gitt. Mange av oss tegner fortsatt bare i 2D og bruker sjelden mulighetene som ligger der til å utarbeide gode 3D-presentasjonstegninger.

Dette knytter seg trolig til hvordan våre virksomheter er strukturert. Vi arbeider for en stor del i små enheter med få interiørarkitekter, og større investeringer i programvare blir ofte nedprioritert eller skjer for sjelden.  Likevel mener jeg det er underlig at mange prioriterer slik, særlig sett i lys av at lønn utgjør den største kostnaden på kontorene, samtidig som det er på det rene at investeringene i digitale verktøy gir stor effektiviseringsgevinst og dermed høyere inntjening.

En annen grunn til at de digitale mulighetene ikke utnyttes, er trolig mangelen på konkurranse i bransjen. Til tross for at det ukentlig utlyses arkitektkonkurranser, ser man nesten aldri egne interiørarkitektkonkurranser. Flere konkurranser på interiørkonsepter og innredningsløsninger, vil som en konsekvens kunne føre til økt kompetanse på formidling gjennom gode og avanserte 3D-produktpresentasjoner, og derved nye og bedre løsninger. 3D-presentasjoner er etterspurt når prosjekter skal presenteres i blader og aviser, og er en god kanal for markedsføring av vår unike kompetanse som interiørarkitekter.

Et forholdsvis nytt digitalt verktøy er BIM (Building Information Modeling). BIM  er fremtidens arbeidsmåte for alle arkitektfagene.  Statsbygg, Forsvarsbygg og andre offentlige og private byggherrer stiller krav om bruk av BIM i større byggeprosjekter. Dersom interiørarkitektyrket skal ha en klart definert rolle i offentlige anbudsprosesser, noe NIL mener er samfunnsmessig viktig, må interiørarkitektkontorene også  beherske  BIM.

For at interiørarkitektbransjen skal fortsette å utvikle seg i en digitalisert hverdag som stadig endrer seg, må vi interiørarkitekter faktisk lære av møbeldesignerne og bruke de digitale verktøyene som er tilgjengelig, og fullt ut benytte det formidlingspotensialet som ligger i dem. Positiv og aktiv bruk av de digitale verktøyene vil både styrke den enkelte interiørarkitektvirksomheten, og samtidig være med å løfte hele bransjen.

Styreleder i NIL,

Trond Ramsøskar    

Hva er årsaken til denne påfallende forskjellen? Hvorfor har man ikke idékonkurranser som fremmer nyskapende interiørløsninger? Når så vi sist en idékonkurranse innen møbeldesign?

En av årsakene til dette er at i utlysningen av idékonkurranser blir ofte interiøret definert som en del av hovedutlysningen og ikke som en separat konkurranse. Separate idékonkurranser om interiørløsningene vil gi oppdragsgiverne flere forslag, og forslagene vil vise et større mangfold og bredde. Man vil få et større innslag av nyskapende løsninger basert på en bred interiørfaglig erfaring og brukerforståelse.

At vi ikke har idékonkurranser for interiørarkitektur og møbeldesign skyldes også fokuseringen på de få anbudskonkurransene for interiørarbeider som utlyses. NIL ønsker selvsagt flere anbudskonkurranser, men dersom vi bare har slike konkurranser er det fare for at det nærmest bare er pris - og ikke konsept og idé - som blir avgjørende ved vurderingen av løsninger.

NIL arbeider nå aktivt for å få idékonkurranser for interiørarkitekter og møbeldesignere.

Ett av tiltakene er å gi NILs konkurransekomité utvidet mandat til å fornye, forbedre og klargjøre konkurransereglene og gjøre dem mer tilgjengelige i en egen brosjyre. I forbindelse med utsendelsen av NILs årbok 2011 vil dette bli markedsført overfor alle kommuner og fylkeskommuner og for store private og offentlige utbyggere.

Et annet tiltak er å gjøre siden ”konkurranseutlysninger” på www.nil.no til en operativ arena for både idékonkurranser og anbudskonkurranser. I første rekke vil NIL rette oppmerksomheten mot store private og offentlige utbyggere og oppfordre dem til å arrangere flere idékonkurranser for interiørarkitekter og møbeldesignere.

NILs medlemmers arbeidsfelt er som skapt for åpne idékonkurranser, og flere slike vil utvilsomt styrke og inspirere møbeldesign- og interiørarkitektbransjen. Det viktigste er imidlertid å gi brukerne og eierne av landets offentlig tilgjengelige bygninger de gode, inspirerende og nyskapende løsningene som de fortjener.

Trond Ramsøskar,

styreleder NIL

For å sikre tilbydere trygghet og rettferdig behandling, har NIL på vegne av flere medlemmer sendt inn klage på saksbehandlingen i Anbudskonkurransen Kjøp av interiørarkitekttjenester – anbudskonkurranse nr. 2 – 2010, til Statsministerens kontor.

NIL har ingen grunn til å tvile på at vinneren er vel kvalifisert og vil gjøre en utmerket jobb, men vi ser at det er grunn til å sette spørsmålstegn ved
selve prosessen. Dette er ikke første gang medlemmer reagerer på slett behandling av tilbud.

NIL har delt klagen i to. Begrunnelsen er etter vårt syn ikke mulig å etterprøve, noe som er brudd på anskaffelsesloven. I tillegg stiller vi spørsmål ved om begrunnelsen er gjort på riktig grunnlag. Vi ser frem til svar fra SMK.