Hvilket prosjekt jobber du med nå?  

Horisont; et boligprosjekt i Åsane utenfor Bergen der vi prosjekterer 56 000 m2 handlesenter og bolig. Vi har oppnådd et spennende formuttrykk med 170 leiligheter som etableres på et grønt tak på toppen av handlesenteret.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?

Jeg liker bredden i faget og i arbeidshverdagen, vi må ha formidlingsevne; både skriftlig, muntlig og som formgivere.

Har noen prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?

Ja, klart jeg  lar meg fascinere og inspirere. Senest under Nils fagdag i april klarte Ola Rune fra arkitekt og designfirmaet Claesson Koivisto Rune å trollbinde meg og en fullsatt sal med sine små og store prosjekter.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?

Jeg setter pris på arkitektur og design som har en kulturhistorisk forankring. Evnen til å verdsette eksisterende situasjoner, bygg eller elementer samtidig som en er nytenkende resulterer i flotte prosjekter. Klassiske pinnestoler som blir nytolket er populært!   

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din ?

Studietiden er preget av idealisme, fantastisk optimisme og kanskje i mindre grad realitetsorientert fundering. Enkelte hevder at skolene ikke gjør nok for at studentene skal være tilstrekkelig forberedt på arbeidslivet. Men på den annen side synes jeg utdanningens hovedmål må være å utvikle gode formgivere med kreative egenskaper. Kjennskap til økonomiske forutsetninger og myndighetskrav er kunnskap som en tilegner seg i arbeidslivet.

Har du mye kontakt med fagmiljøet?

Ja, jeg har vist stort engasjement og fått godt faglig og sosialt utbytte både i styret i Bergen Arkitektforening og i NIL’s styre.  Det gjennomføres viktige, lærerike og sosiale arrangementer både på nasjonalt og lokalt plan i NIL. Om vi som medlemmer i NIL opplever at det er aktiviteter vi savner er det vesentlig at styret lokalt eller sentralt får tilbakemelding på dette. Bare slik kan tilbudet og organisasjonen bli bedre!  Mest av alt ønsker jeg et kontinuerlig sterkt engasjement blant medlemmene.  Behandlingen av enkelte saker på landsmøtet viser at engasjementet finnes og det er bra!  

Hvilket av prosjektene du har lagt inn i NIL-basen er du mest stolt av?  

Quality Hotel Waterfront i Ålesund. Jugend og Pakkhus i funksjonell symbiose. Prosjektet ble også publisert i Nils årbok 2012 med flott baksidebilde. Det var mens årboken bare hadde èn forside og èn bakside. I år hadde jo årboken hele 4 ulike forsider!

Hva er din yndlingsduppeditt?

I den grad sykkel kan kalles en duppeditt så er det favoritten! Jeg har 4 stykker. Såpass må en kvinne ha!

Hva slags prosjekt jobber du med nå?

Jeg jobber med et utviklingsprosjekt som har som formål å skape en helt ny plattform for regulerbare stoler. Den bygger på et nytt  senterbasert konstruksjonsprinsipp som skal gi kroppen mulighet for   mikrobevegelser i alle sittestillinger. Serien utvikles sammen med Svein Asbjørnsen i firmaet sapDesign. Etter lang tid med konseptutvikling og produksjonstilpasning ser jeg nå fram mot de utallige nye formgivningsmulighetene som bor i denne løsningen.

Har noen internasjonale/nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?

Som produktdesigner har jeg hatt stor sans for Victor Papaneks arbeid med samfunnsnyttig design. I en verden der det meste av det vi skaper er unødvendige variasjoner av det som er skapt før, er det alltid en glede å oppdage nye produkter som løser grunnleggende behov. Papaneks tankegods føres videre gjennom en rekke designere for eksempel Fuseproject/Yves Behar, Design Uten Grenser/Norsk Form og  Design for Need/Jahn Aamodt. I det daglige designarbeidet er det å skape kvalitetsprodukter med lang levetid den tryggeste måte å sikre bærekraftig utvikling.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?

Profesjonelt forholder jeg meg til produkter som fysiske løsninger på funksjonelle og emosjonelle utfordringer og behov. I den sammenheng betyr det lite hvor et produkt kommer fra. Skal vi velge norske produkter må det være fordi de er best på kvalitet og funksjonalitet i forhold til pris.

Har du mye kontakt med fagmiljøet?

I hverdagen har jeg kontakt med Svein Asbjørnsen og Arve Grønmo gjennom felles kontorlokaler. Vi samarbeider ofte på større utviklingsoppdrag og sammen driver vi også produktutviklingsverkstedet «P.U.Fabrikken». Verkstedet gir mulighet til å bygge egne modeller, men skal også gjennom ulike oppdrag for næringsliv og lokalsamfunn bidra til å beholde og videreføre den lokale møbelkompetansen her i Sykkylven. Møbelindustrien bygges ned og det er en fare for at bærerne av denne  kompetansen forsvinner. 

Hvilket av prosjektene du har lagt inn i NIL-basen er du mest stolt av?  

En serie stillerom utviklet for Quietpod i samarbeid med sapDesign. Produktserien er et resultat av utviklingen mot åpnere kontorlandskap. Behovet for konfidensialitet øker i takt med riving av vegger. Stillerommene benyttes blant andre av Telenor på Fornebu og køen for å få bruke rommene viser at behovet er påtrengende. Vi utvikler også en rekke lettere avskjermingsløsninger i tråd med utviklingen i moderne arbeidsliv.

Hva er din yndlingsdings?

Dersom det kan kalles en dings er det definitivt Moleskine-skisseboka mi. Den er med overalt og kan ikke erstattes av noen digitale duppeditter.

Hva slags prosjekter jobber du med nå?

To kulturprosjekter på hver sin side av skalaen. Et i Saudi-Arabia på 100.000m2 og et i Norge på 1000m2. Det i Saudi, som vi har jobbet med siden 2008 på ukjent budsjett, skal stå ferdig tidligst 2014. Det i Norge startet i desember 2012 på et uhyre stramt budsjett og skal åpne i juli 2014. De er begge ekstremer og derfor utfordrende.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?

Alle! Jeg er opptatt av at interiør og møbler skal være en uløselig del av arkitekturverket. Det er ikke tilfeldig hvilke farger, materialer eller stoler vi velger. Rommene og deres innhold må forstås både funksjonelt og kontekstuelt, - både innenfra og utenfra. Liker også å komme nært på de vi tegner for. Interiørarkitektens særskilte rolle i byggeprosessen er ofte den som holder brukerne i hånden helt til de flytter inn.

Hos Snøhetta samarbeider alle arkitekturdisiplinene fra første stund. Ofte har vi også med kunstnere. Vi har nå samlet oss om begrepet «transposisjonering». Kanskje først og fremst et feiende ord, men inspirerende i den forstand at det gir alle frihet til å innta en annen posisjon i prosessen enn vi tradisjonelt har. Som interiørarkitekt kan jeg gjerne mene noe om landskapsutformingen. Jeg er ingen ekspert, men det åpner for å tenke bredere, særlig i konseptutviklingsfasen.

Har noen internasjonale prosjekter inspirert deg i ditt faglige virke?

All arkitektur som har et sterkt og kompromissløst forhold til tomt, hovedidé og materialvalg. Er veldig svak for det stramme som også har tekstur og frodighet. Frank Lloyd Wrights Falling Water og Pierre Chareaus Maison de Verre var fantastiske opplevelser. Konsekvens og vilje i alle detaljer samt et bevisst forhold til innredning og møbler. Vil også trekke fram stolene til Hans Wegner. I dem kan alle konstruksjonens lover avleses uten at form og funksjon er kompromittert.  

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din? 

Det eneste jeg har savnet i blant er mer teori og historie. Gjennom mange år som sensor og gjestelærer på Kunsthøgskolen ser jeg at den akademiske tilnærmingen til faget vårt har mer fokus i dag og kan bidra til større tyngde i møte med andre faggrupper og oppdragsgivere. Studentene trenes på å forankre og begrunne sine valg. I ettertid ser jeg på mine år ved SHKS som en lekende og utforskende periode med en bred innføring i faget. Den dagen jeg startet min første faglige jobb begynte fordypningen.

I hvor stor grad opplever du at NIL’s aktiviteter er relevante for deg?

I 2006 arrangerte NIL kurset "Moderne arkitekturteori" under to unge arkitekters dyktige ledelse. Det var et utrolig morsomt og lærerikt halvår med lesing og diskusjoner som satte vårt fag inn i en sammenheng. Dette skulle jeg gjerne sett gjentatt slik at flere fikk sjansen. Minner om at det var tenkt en del 2.…

Hva er din yndlingsdings?

Helt klart de bøkene jeg til enhver tid har i veska og som gjør at jeg aldri har et kjedelig øyeblikk. Her må selv den uunnværlige iPhonen min vike.

Hvilket prosjekt jobber du med nå?

Jeg er blitt engasjert av Mosseporten kjøpesenter for å oppgradere fellesarealene etter å ha gjennomført en revitalisering av fellesarealer i kjøpesenteret Borg Amfi ved Sarpsborg. Målet med oppgraderingene er å gi senteret en sterkere identitet.   Kjøpesenterene opplever hard konkurranse om kundene og må tenke innovativt for å skille seg ut.  Løsningene må tilpasses senterets brukergrupper og jeg har tidligere laget en fellessone i Mosseporten kjøpesenter for barnefamilier der butikker for barneklær og –utstyr ligger samlet rundt et fellesareal utformet som et barneland.  Området har lekeapparater og et interaktivt gulv.  For øvrig har ledelsen for de kjøpesenterene jeg har jobbet med vært opptatt av at interiøret ikke skal være for spektakulært. Miljøet som skapes skal passe for folk flest.  Jeg synes den største utfordringen med å utforme gode fellesarealer i kjøpesenterene er å balansere virkemidlene mot alle inntrykkene fra de ulike butikkene.  I Borg Amfi laget vi frittstående øyer med klare farger og enkelt formspråk.  Målet var å skape gjenkjennelighet og unngå mer visuell støy.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?

Jeg liker å utvikle konsepter og elsker det når en god idè tar form. Av prosjektene som jeg har lagt ut på NIL-basen er jeg mest fornøyd med butikkonseptet utviklet for Mal Proff. Første butikken åpnet i oktober 2012 og lokalene som tidligere var utformet som et engroslager med palleinnredning er nå blitt malerfaget verdig. Malere som yrkesgruppe er jo selv opptatt av finish. Hvorfor skal de hente maling i lurvete butikklokaler? Butikken rommer også et stort showrom, kontorer og lager.

Har du mye kontakt med fagmiljøet?

Vi har akkurat flyttet til et supert kontorfelleskap i Sommerogata 17 hvor jeg sitter sammen med flere arkitekter og arkitektkontorer samt en lysdesigner.  Etter å ha drevet for meg selv i tre år har jeg også fått meg en partner.  Hege Liven og jeg skal  fra 1.februar drive firmaet Kubik Interiørarkitekter AS.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?

I forbindelse med Grand Hotell Egersund som jeg jobber med ferdigstillelsen av har jeg blitt godt kjent med sveitserstilen.  Der har jeg benyttet kulturhistoriske tapeter laget på tradisjonelt vis fra firmaet Sprossa drevet av Else Rønnevig.  

Hva er din yndlingsdings?

Jeg har ikke så mange dingser og dupeditter så det må vel være iPhonen min.  Jeg bruker mye tid med den.

En avgjørende endring for å oppnå tilfredsstillende boligkvalitet er å ta i bruk interiørarkitekters kompetanse samtidig som arkitekten starter sitt prosjekteringsarbeid. Bygg må også planlegges innenfra og ut. En finner ikke nye leiligheter på markedet med tilfredsstillende brukbarhet og ønsket planløsning. Dagens boligutvikling er ensartet og uten mangfold i løsningsvalg, materialbruk og estetisk utrykk. Det eksisterer et uutnyttet potensial i utviklingen av leilighetsplaner.

Interiørarkitektene har fagkompetanse til å bearbeide planløsninger og vesentlig forbedre boligkvaliteten. I dag benyttes interiørarkitektene sin kompetanse for å begrense skadene, nye leiligheter må bygges om før folk flytter inn for å oppnå noe i nærheten av ønsket kvalitet.

Med arkitektfaglig kompetanse ivaretar interiørarkitektene boligkvaliteten ved å sikre funksjonelle og sosiale behov hos beboerne. Interiørarkitektene prosjekter innenfra og ut, menneskelige behov står i fokus. Du trenger ikke være Einstein i arkitekturpsykologi for å skjønne at fysiske omgivelser har en innvirkning på vår mentalhelse og oppførsel, skrev sivilarkitekt MNAL Morten Ramm Salbu kort tid før han gikk bort.

Likevel opplever vi at kortsiktig økonomisk gevinst for utbygger er styrende og at den samfunnsøkonomiske betydningen som innebærer fornøyde beboere og velfungerende sosiale bomiljø blir mindre vektlagt også av arkitekter.

Siv Senneset, President i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL)

Styret har tatt innover seg at samfunnet, arbeidsmarkedet og utdanningsstrukturen har endret seg. De norske utdanningsinstitusjonene utdanner ikke nok interiørarkitekter med en masterutdannelse, vi har en raskt voksende gruppe av interiørarkitekter som bare har en bachelorutdanning. Styret i NIL satt denne utfordringen på dagsorden og fremmet forslag til landsmøte om å gi interiørarkitekter med avlagt bachelorgrad et assosiert medlemskap i NIL. Styrets oppfatning var at økt fokus og bevisstgjøring på forskjellen mellom en bachelor utdanning og den komplette master utdanningen vil bidra og stimulere til at flere ønsker og får muligheten til å fullføre en master utdanning.

Engasjementet blomstrer når Nil gjennomfører Landsmøte og setter viktige saker på agendaen. Stemning i lokalet til å ta og føle på syntes enkelte… polsk riksdag vil andre hevde!

Forventninger om at målrettet arbeid gir resultater innfrir dessverre ikke alltid.

Styrets forslag fikk klart flertall men ved vedtektsendringer kreves 2/3 flertall og dermed vil Nil ikke få en positiv tilvekst av nye bachelor-medlemmer i året som kommer.

Det krever mot og langsiktige visjoner for å gjennomføre endringer fordi en vet hva en har men ikke hva en  får.

Styret vil fortsette å arbeide målrettet for flere studieplasser, spesielt på masternivå.

I visshet om at endringsprosesser tar tid vil vi systematisk fremme faget og styrke omdømmet.

NILs president
Siv Senneset

For NIL har målet aldri vært sammenslåing, men en ny frisk felles organisasjon, organisert i tråd med fremtidens utfordringer.

NILs styre diskuterte ny felles organisasjon med lokalgruppelederne på et møte i januar 2013. Styret fikk sterkt støtte til å gå inn i prosessen. Det primære ønsket var en ren fagorganisasjon, men NIL har likevel valgt å stille seg positivt til at også AFAG er med i den videre prosessen.

Det er naturlig og ønskelig at både ansatte og medlemmer stiller spørsmål rundt fremtidens organisering. Hva skjer med NILs årbok? Hva skjer med møbeldesignerne i en ny organisasjon? Hva skjer med den populære portfolioen på NILs nettsider? Hvilken rolle vil man som arbeidsgiver få i den nye organisasjonen? Og hvordan vil administrasjonen bli organisert i den nye arkitektorganisasjonen? I prosessen fremover er oppgaven til NILs representant å få frem svar på så mange som mulig av disse og andre spørsmål medlemmene er opptatt av.

NIL er til for medlemmene. I arbeidet med en så avgjørende sak er det viktig at prosessen er åpen og inkluderende. NIL oppfordrer alle medlemmer om å ta del i prosessen videre og gjerne lokalt hvor alle organisasjonene er representert. Innflytelse skapes gjennom deltagelse.  En ny felles arkitektorganisasjon er intet unntak.

Trond Ramsøskar,

President i NIL

Et tiltak NIL foreslår er etablering av et utviklingsprosjekt hvor interiørarkitekter kan dele sin erfaring med universell utforming.  Eksempelvis gjennom vårt arbeid med ”å kna romløsninger” for boliger, har vi bred erfaring med hvordan universell utforming fungerer i praksis. Krav til snuplass for rullestoler er bare ett av kravene i TEK 10 som påvirker fremtidens bolig. Er resultatet flere ”lailaløsninger” i små boliger? Hvordan påvirker tilgjengelighetskravene innrednings- og møbleringsmulighetene? Fungerer disse kravene i praksis eller er ”universell utforming” egentlig ”spesiell utforming”? Dette er noen av spørsmålene et bredt sammensatt prosjekt kan gi svar på.

Et annet tiltak kan være etableringen av en idé- og ressursbank  med konkrete eksempler på  gode funksjonelle universell utformede løsninger i skole-, arbeids- og publikumsbygninger. Brukertilnærming og ønsket om å skape gode funksjonelle løsninger er for mange NIL-medlemmer synonymt med Universell utforming.  Ved å samle disse ideene og de gode realiserte prosjektene i en ressursbank for Universell Utforming hvor valgene vises og begrunnes, kan flere få glede av denne kompetansen.

Får NIL gjennomslag for disse tiltakene vil vi ikke bare få  bedre boliger, men også mer estetiske og inkluderende rom for alle. Et slikt prosjekt vil også styrke  profesjonsutøvelsen  og gjøre den til  en premissgivende faktor i fremtidens bygg. Det kan vi glede oss til!

Ha en fin vår!

Trond Ramsøskar

En rask titt på NILs portfoliosidene avdekker bredden i møbeldesign- og interiørarkitektfaget.  Blant interiørarkitektene spenner prosjektene fra skole og kulturbygg til hoteller, butikker og boliger. Og blant møbeldesignerne finner vi alt fra institusjonsmøbler til hyggelige småbord for hjemmemarkedet. Kort sagt et bredt og fargerikt felleskap med plass til både betong og blomster. En lignende faglig bredde kan få andre yrkesgrupper skilte med.

Fordommer dannes av frykten for det ukjente og i møte med medlemmer møter jeg mye av denne frykten.  En av truslene er faren for å bli utkonkurrert på arbeidsmarkedet, og faren for å tape i kampen om oppdragene av aggressive korttidsutdannede interiørkonsulenter. En annen trussel er frykten for ikke å bli tatt seriøst av de andre arkitektfagene.  Om trusselen er reell eller ikke, er resultatet at vår yrkesgruppe blir mer og mer lik bygningsarkitektene. Bredden i yrket innsnevres og interiørkonsulentene overtar det markedet hvor vår yrkesgruppe tradisjonelt har stått sterkt.

NILs årbok, NILs portfoliosider og medlemmenes egne nettsider viser med tydelighet at møbeldesign- interiørarkitektkompentansen både er bred og dyp med plass til betong og blomster.  Lar vi fordommene mot den myke delen av faget få sette seg, vil i neste runde føre til rangering av medlemmene og mindreverdighetskomplekser for mange som arbeider i dette feltet.  Skal vi skape yrkesstolthet blant medlemmene og vinne kampen om oppdragene, må vi fokusere både på erfaring og bredde, - ikke gjennom å tråkke på hverandre. Vi skal ikke trekke oss ut av koserommet og vi skal fortsatt være med i putekrigen!

NILs president Trond Ramsøskar