Profesjonsstudiet ved KHiB
Jeg viser til kronikk på nettstedet arkitektnytt.no, skrevet av Siv Senneset og Mette Heimtun, styremedlemmer i NIL, som omhandler vår profesjonsutdannelse.
Der skrives det at Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) utdanner færre interiørarkitekter enn før, og at de fleste slutter etter treårig bachelorstudium.
I en tidligere intern kronikk av samme forfattere, skriver disse at dette gjelder både for KHiO og for Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB). Da jeg i et motinnlegg tilbakeviste denne informasjon for KHiB sitt vedkommende, ser jeg med forbauselse at i kronikken som nå blir offentliggjort står det kun omtalt KHiO. I stedet for å legge til sannheten om KHiB.
Dette viser to ting ved seriøsiteten ved kronikken:
At utsagnet ikke er bygget på fakta, her er ikke gjort undersøkelser.
Og at påstander som kan tilbakevises bare kuttes ut av kronikken, i stedet for å sette opp det riktige og helhetlige bildet.
Norge har to utdanningsinstitusjoner som utdanner interiørarkitekter og møbeldesignere på høyeste nivå. At en kronikk som denne bare utelater den ene skolen fordi en påstand blir tilbakevist, er jo meget useriøst.
KHiB utdanner like mange nå som før, 12 studenter, og alle som ønsker en utdannelse innen interiørarkitektur og møbeldesign tar femårig utdannelse (3 årig bachelor + 2 årig master) på fagområdet Møbel- og Romdesign / Interiørarkitektur.
Videre heter det i kronikken: «Allerede i en undersøkelse utført av NIL i 1999 ble det påpekt behov for endring av profesjonsstudiet». Det er riktig, men det høres ut som om denne endring fremdeles etterlyses. Har styret i NIL ikke fått med seg at vår profesjonsutdannelse er totalt endret de siste årene ved innføring av bachelor- og master-graden?
Senneset og Heimtun skriver videre: «NILs opptakskomité har oversikt over søknader fra interiørarkitekter utdannet i utlandet. Her ser man at flere av våre sammenlignbare, utenlandske konkurrenter ligger på et høyere nivå,» I avsnittet før skriver de at interiørarkitektene fra KHiB og KHiO automatisk får medlemskap i NIL etter bestått 5-årig profesjonsutdannelse. Hvordan kan da opptakskomiteen ha oversikt over at nivået på utenlandske søkere er høyere, når de faktisk aldri ser materialet til søkere fra KHiB og KHiO? Styret i NIL har heller ikke sett våre eksamens utstillinger slik at de med selvsyn kan se nivået. Våre eksterne sensorer til eksamen på bachelor og master, topp dyktige norske fagpersoner, mener at vi har et høyt nivå. Er disse eksterne fagpersonene ikke til å stole på?
At vi på fagområde Møbel- og romdesign / interiørarkitektur ved KHiB siste år fikk 50 søkere til masterstudium, søkere fra hele verden, sier også litt om et positivt internasjonalt ry. Likeledes er det et positivt signal med det høye antall søknader fra internasjonale studenter til utveksling ved vårt fagområde ved KHiB. Det er svært interessant å gå gjennom disse søkeres kompetanse! Det danner seg etterhvert et bilde av hvilke skoler i utlandet som er interessante, med høyt nivå, og hvilke som ikke er det.
Jeg har tidligere etterlyst hos styret i NIL hvor denne informasjon om vårt nivå er hentet fra, siden den er så ukjent for oss som virkelig kjenner skolene både her og en del av skoene i utlandet. Men fremdeles har de ikke kunnet svare.
Videre kan vi lese: «I jakten på jobb er det interiørarkitekter utenfra som vinner.» Nå er jeg best kjent med situasjonen i Bergen, og dette stemmer ikke med de faktiske forhold.
Det føles som om styret i NIL har en frykt for utenlandske fagutøvere. Samtidig som de etterlyser flere interiørarkitekter. Både ved våre skoler og i arbeidslivet er dette kun positivt.
Jeg har tidligere invitert styret i NIL til et besøk hos oss ved KHiB, på utstillingen som viser årets avgangseksamen, mastergraden i design.
Her vil dere også se at studentene er svært samfunnsengasjerte, og opptatt av universell utforming, bærekraftig utvikling, miljø, osv. Det er en glede å se at studentene tar disse temaer som en viktig og nødvendig del av vårt fag.
Det er meget betenkelig at styret i NIL ikke kjenner til vårt stipendiatprogram. De etterlyser etterutdanning og forskning.Stipendprogrammet for utviklingsarbeid innen design og kunst er en parallell til forskerutdanningene, organisert som doktorgradsprogrammer. Programmet skal sikre design- kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. Stipendprogrammet er blant de første innen dette feltet i Europa.
Stipendprogrammet tilbyr kandidater som har avsluttet den høyeste design- og kunstutdanningen innen fagfeltet mulighet for tilsetting i treårig stipendiatstilling. Stipendiaten må være knyttet til en av de norske institusjonene som tilbyr én eller flere skapende og/eller utøvende design- og kunstutdanninger. Stipendiatene vil samtidig inngå i et interdisiplinært faglig fellesskap på tvers av eget ståsted og faglig spesialisering.Programmet koordineres av Kunsthøgskolen i Bergen.
Stipendprogrammet tilbyr kandidater som har avsluttet den høyeste design- og kunstutdanningen innen fagfeltet mulighet for tilsetting i treårig stipendiatstilling. Stipendiaten må være knyttet til en av de norske institusjonene som tilbyr én eller flere skapende og/eller utøvende design- og kunstutdanninger. Stipendiatene vil samtidig inngå i et interdisiplinært faglig fellesskap på tvers av eget ståsted og faglig spesialisering.Programmet koordineres av Kunsthøgskolen i Bergen.
Stipendperioden er tre år. Det vil bli rekruttert stipendiater fra hele området av kunstneriske uttrykk - dans, design, film, musikk, teater og visuell kunst. Søknad om opptak til programmet må fremmes i fellesskap mellom søkeren og en av de norske institusjonene som tilbyr én eller flere skapende og/eller utøvende design- og kunstutdanninger.
Kronikkens siste avsnitt om viktigheten av samarbeid mellom fagene arkitektur og interiørarkitektur / design, er det stor enighet om. Og dette arbeides det med. Vi bør også se til andre utdannelser / høgskoler i Norge med beslektede fag. Det er mye å hente på samarbeid og utveksling av erfaringer. Også innen våre forskningsprogammer.
Da jeg ble ansatt på KHiB for snart 4 år siden, var jeg interessert i et samarbeid mellom NIL, KHiB og KHiO, og kontaktet derfor NIL. At et samarbeid med vår organisasjon NIL skal bygge på både uvitenhet og mangel på ønske om å sette seg inn i dagens utdannelsessystemer er en svært dårlig start. Og det skaper mistillit istedenfor troverdighet og vilje til videreutvikling, av både utdannelse, vårt fag og NIL.
La oss for all del gripe fatt i alt det som vi kan og bør gjøre noe med, utifra det faktiske ståsted!
Men påstander som skrives og som det skal debatteres over må være sannferdige og oppdaterte.
Eli-Kirstin Eide
Int.ark. MNIL, førsteamanuensis Avdeling for Design, KHiB
