Uhensiktsmessige og kostbare møbler til kommunal institusjon

Alvorlig nok er det at kommuner kjøper inn dyre, ofte uhensiktsmessige møbler til institusjoner. For en fagideell yrkersorganisasjon som NIL er det også nærliggende å reagere på at kommunene foretar møbelvalgene på egen hånd. Å engasjere en profesjonell interiørarkitekt til invendig prosjektering av en institusjon vil være lønnsomt - både praktisk, estetisk og ikke minst økonomisk. En interiørarkitekt har den kompetansen som må til, også når det gjelder valg av møbler til brukere med spesielle behov.

Adresseavisens Iris Engen Skadal har rettet søkelys på Trondheim kommunes møbelinnkjøp - og også hemmeligholdelsen av hvor mye kommunen har betalt for møblene. Denne gangen gjelder det Øya Helsehus.

Vi gjengir utdrag fra en artikkel om innkjøpene i Adresseavisen i sommer. Innledningen går rett på sak:

Trondheim kommune trosser vedtak om innsyn, og hemmeligholder prisen på dyre designstoler ved Øya Helsehus.

 

Ti røde Arne Jacobsen-stoler, modell Svanen, fyller resepsjonen i Øya Helsehus i Trondheim.

Da Adresseavisen ønsket å se nærmere på de øvrige møbelinnkjøpene til det snart ett år gamle helsehuset, nektet kommunen plent å utlevere fakturaene. Saksbehandler Thomas Gundersen hos Fylkesmannen har behandlet avisens klage på avslag, og ga klarsignal til fullt innsyn i prisopplysningene. Likevel har kommunen trosset hans vedtak og sladdet 800-1000 enkeltsider med fakturaer.

Hemmelighold
Tirsdag 10. mars 2009: De røde designstolene har hopet seg opp rundt et enkelt bord i 3. etasje i Øya Helsehus. I fjerde og femte står lekre Cinema-stoler i svart lær, sammen med hverdagsmøbler i lyse farger.

Prisen er det ingen andre enn kommunen og deres leverandører som kjenner, og når Adresseavisen ber om fakturaer, avslår Rådmannens fagstab i forvaltningslovens navn. Detaljer om stykkpris for de aktuelle møblene kan være konkurransesvekkende for kommunens leverandører, og må hemmeligholdes, argumenteres det. Kontaktpersonen legger også til at arbeidet med sladding av dokumentene vil medføre en stor arbeidsbyrde for kommunen, siden fakturaene fyller to A4-permer.

Torsdag 26. mars: Saksframlegget sendes Fylkesmannen. Adresseavisen viser til at møblene for lengst er levert, og at leverandørene ikke lenger befinner seg i en konkurransesituasjon. Det blir også lagt vekt på at pressen må ha rett til å etterprøve offentlige innkjøp og prioriteringer.

 

Onsdag 15. april: Adresseavisen gis fullt innsyn i Fylkesmannens vedtak, med forbehold om at enkelte fakturaer kan inneholde taushetsbelagte opplysninger, som bør sensureres. Saksbehandler Gundersen understreker at stykkpris for offentlig innkjøpte møbler og inventar ikke er å regne som sensitiv informasjon, og at de derfor ikke kan sladdes. Han gjør det også klart at kommunen har oppgitt feil lovhjemmel når de argumenterer for hemmelighold ved å vise til at arbeidsbelastningen ved sladding vil bli for stor.

 

Tirsdag 7. juli: Permene ligger klare til inspeksjon på Rådhuset, men til journalistens store overraskelse er stykkpris og tall på innkjøpte produkt sladdet på samtlige 800-1000 fakturaer. Oppå den ene permen venter et brev adressert til avisen, der kommunen forklarer at de fremdeles står ved at enkeltpriser skal regnes som sensitive opplysninger, og at de derfor må hemmeligholdes.

– Sensur er sjelden nødvendig når det kommer til fakturaer over offentlige innkjøp, men jeg har heller ikke sett de nevnte dokumentene.

- Derfor har jeg i mitt vedtak tatt et lite forbehold om at det kan finnes detaljer i dokumentene som bør unndras offentlighet, men stykkpriser inngår ikke i dette, forteller Gundersen. Han kan nå vente seg en ny klage om innsyn fra Adresseavisen, og vil ved mottagelse av denne trolig selv se på fakturaene.

 

–Skal være lekkert

Innkjøpsansvarlig Marit Sivertsen ser Svane-stolene som friske detaljer i et hus med mange triste skjebner.

–De samme stolene står i studioet til programmet Grosvold på NRK, som også er betalt av skattebetalernes penger. Er det noe verre at vi kjøper pene møbler på et helsehus som skal være Trondheims nye utstillingsvindu? spør Sivertsen. 
Hun har hatt delansvar for innkjøpene til Øya Helsehus og innrømmer at mange av møblene er svært dyre.

–Det er mange triste skjebner på et helsehus, og vi ville satse på noe lekkert. Det var meningen at det skulle være ekstra flott.

 

Rådgiveren understreker at mye av inventaret er spesialtilpassede institusjonsmøbler som nesten uavhengig av leverandør henger høyt i pris. –Dessuten er prisen for møbler og inventar forsvinnende liten i forhold til selve byggeprisen.

 

–Men brukerne kan jo ikke benytte seg av Svane-stolene?

–I ettertid ser vi at vi burde ha begrenset innkjøpet når helsehuset ikke ønsker å bruke dem slik det var tenkt, kommenterer hun.

 

Fungerende ordfører Knut Fagerbakke tror kommunen hadde vist mer nøkternhet i sine investeringer med dagens økonomi, men viser til at den økonomiske situasjonen var en helt annen da budsjettet ble vedtatt.

–De innkjøpsansvarlige forholder seg til reglementet, og har holdt seg innenfor totalbudsjettet for Øya Helsehus. Vi skal ikke ha det dyreste møblementet, men design- og bruksmessige hensyn veier tungt, sier han. Fagerbakke mener møbelprisene bør gjøres offentlige dersom det viser seg at Fylkesmannen har rett, men har forståelse for kommunens argumentasjon.