NIL mener: Den eneste virkelige sannhet?

I denne sammenhengen bør vi stille spørsmål ved fokuset i debatten, og hvordan vi forvalter problemstillingen i utøvelsen av vårt fag. Vi ser at relativt nye bygg blir totalrenovert etter bare ti år. Eldre praktbygg blir revet for å gi plass til nye ideer og tanker. Man velger billige materialer og løsninger med kort tidshorisont.

Vi lever i samfunn som er drevet av at man må etablere nye ideer og løsninger for å holde forbruket oppe og inntektene stabile.

Hvis vi ser på det store bildet, er pris- og miljøaspektet stort sett omvendt proporsjonale. Dette betyr i praksis at lav pris er lik kort levetid som igjen ikke ivaretar miljøet. Motsatsen til fokus på lav pris, er at miljø og kvalitet henger sammen og representerer oftest lengre levetid for produktet.

I alle aspekter av vår virkelighet er pris den parameteren som alt blir målt etter og som alle forstår, og ingen diskuterer. Dette gjelder på personnivå og i store samfunnsspørsmål. Å velge det billigste er enkelt. Å velge etter andre parametere er vanskeligere og krever en sterk rygg og gode argumenter.

Dersom svaret er mindre produksjon, er det viktig å forstå verdiskapningen i produksjonen. Produserer man halvparten av det vi gjør i dag, må verdien og kvaliteten være dobbel for å opprettholde den samme økonomiske balansen vi har i dag, samtidig som vi minsker fotavtrykket vårt. Dette er nedvekst i praksis.

Dersom man klarer å snu tankesettet på denne måten, vil man også skape grobunn og bedre vilkår for lokal industri og produksjon – som igjen gjør at vi opprettholder vår håndtverkskompetanse og tradisjon. Den eneste virkelige sannheten er at det vi ikke har forbrukt, heller ikke forurenser.

Fredrik Torsteinsen
Styremedlem i NIL, møbeldesigner MNIL