NIL mener: Rom for læring

«Å gjøre hele skolesamfunnet til en stor, åpen teaterscene, der alle kan se alle hele tiden, kan høres progressivt og moderne ut. Arkitekter forstår imidlertid ikke hva en tenåring er, og de forstår ikke hvordan skolesamfunnet er betinget av at lærere og elever har forskjellige roller.»

Jeg ble inspirert av innlegget, og som styremedlem i NIL vil jeg ønske velkommen en bredere debatt på tvers av fag for å styrke løsningene som utvikles for skolene våre. Tusen takk for godt innlegg og et lite spark bak!

Handler ikke dette i virkeligheten om hvordan prosessen rundt utvikling av nye skolebygg gjennomføres? Når og hvordan får arkitektene, og vi interiørarkitektene, komme i inngrep med brukerne? Tar dagens gjennomføringsmåte på alvor utforskingen rundt rommet som verktøy for læring? Tør vi å være nysgjerrige nok sammen?

Min egen erfaring med skolebygg fra to motsatte ender av skalaen i medvirkning, og ikke minst utforsking, kan illustrere utfordringene:

Den vanligste formen er vel at skolen tegnes som en konkurranse ut fra et gitt program. Arkitekten regjerer i denne fasen. Når prosjektet har kommet et stykke, kommer interiørarkitekten inn. Da er gjerne planløsningen satt med vegger, glass osv. Ikke sjelden er det først på dette stadiet at vi kommer tett nok på bruker, og tett nok på bruk, til at pedagogisk praksis virkelig diskuteres. Dette er altfor seint. Skoler må tegnes fra innsiden og ut. Bruken – det vil si pedagogisk praksis og forståelse - må inn fra dag én, det er læringssituasjonene vi bygger, mer enn bygninger.

I motsatt ende har jeg deltatt i utvikling av nytt arealkonsept for læringsarenaer ved NTNU. Dette var en solid utforsking av hva læringsprosesser er, hvilke situasjoner som fremmer disse - og hvordan de kan gjenspeiles i fysiske løsninger. Pedagogiske eksperter, undervisere og studenter var engasjert i en større brukergruppe over tid. Jeg opplever at dette arbeidet ligger langt fremme i forhold til dagens tradisjonelle romprogram for skoler. Jeg håper vi kan få bringe erfaringen fra dette arbeidet inn i skoleutvikling for grunnskolen også.

Med rommet som verktøy – den tredje pedagogen. La oss som faggruppe, både arkitekter og interiørarkitekter, få delta i utforskingen. Ikke gi oss for ferdige programmer. La de som underviser og de som skal lære få møte oss, så er jeg sikker på at vi sammen kan finne bedre formsvar.

Urd Schjetne
Interiørarkitekt MNIL og styremedlem i NIL