Vinner av Arkitekturprisen 2017: Bærekraftig og sosialt boligprosjekt for unge

Prosjektet består 36 utleieleiligheter og er tegnet av Haugen/Zohar Arkitekter, som drives av partnerne arkitekt MNAL Marit Justine Haugen og arkitekt MNAL Dan Zohar. Landskapsarkitekt er Dronninga landskap AS, som drives av MNLA Ragnhild Momrak og MNLA Rainer Stange.

— Det var mange gode prosjekter i år, så herlig at sola skinte på oss denne gang. Det er vi veldig glade for, fordi vi har skikkelig trua på prosjektets ambisjoner. Så er det hyggelig at våre kollegaer ser at det går en rød tråd gjennom det vi tror på og det vi tegner. I dag skal vi feire på dansegulvet!, sier Marit Justine Haugen.
Foto: Marco Boella.

Også hos Dronninga landskap var både gleden og overraskelsen stor:

— Det er veldig moro og ei stor ære å vinne denne prisen, spesielt sidan det er våre kollegaer som har stemt. Det var mange sterke nominerte prosjekt i år, så seieren kom overraskande. Vi kjem til å feire med noko sprudlande på kontoret i første omgang, sier Ragnhild Momrak, partner i Dronninga landskap. Foto: Ståle Lind Storvik.

Prosjektet består av to nybygg i massivtre og transformasjon av Furuhuset, det eksisterende bygget på tomten. Utleieleilighetene er rettet mot unge voksne og Oslo kommune ved bydel Alna disponerer 14 boenheter.

Prosjektets hovedmål er å skape et godt sted å bo og et sterkt sosialt felleskap.

I utformingen av leilighetene har arkitektene lagt vekt på volum fremfor areal, samt å benytte robuste, klimavennlige og sunne materialer som tåler bruk over tid. At valget falt på massivtre har ikke bare klimamessige årsaker.

— Tre er vakkert, har uendelige formingsmuligheter og gode tekniske egenskaper. Prefabrikkering gir en høy grad av presisjon og rask montering. Det kommer en relativ ung og nysgjerrig beboergjeng på Furuset, og det har gitt oss muligheter til å utfordre noen konvensjoner, både sosiale, programmatiske og tekniske, sier Dan Zohar. Foto: Marco Boella.

Arkitektur med fokus på fellesløsninger

Et viktig fokus i prosjektet har vært sosial bærekraft, identitet og tilhørighet. Hva kan deles? Hvordan kan beboerne initiere og få til ting sammen? Også i landskapstilnærmingen har dette vært et bærende element. De nye bygningene ble plassert i den bratteste og minst attraktive delen av tomten. Dette har gjort det mulig å skåne den gamle frukthagen på toppen for utbygging. Nivåforskjellene er brukt som terrasser og amfi, og skaper mange sosiale møteplasser ute.

— Vi har lagt stor vekt på å få fram ei kjensle av hage, med ein utstrekt bruk av hageplanter. I tillegg til at dei gjev området eit frodig uttrykk, kan dei brukast i matlaginga. Vi har laga ei lita hagebok/kokebok slik at dei som bur der kan bli kjent med sin eigen hage og nyte han med alle sansar, sier Momrak. Foto: Are Carlsen.

En ambisiøs byggherre

Prosjektet er det første boligprosjektet innenfor FutureBuilt-programmet, med mål om å oppnå minimum 50% reduksjon av klimagassutslipp. Prosjektet har mottatt støtte fra Oslo kommune ved Klima- og energiprogrammet og Sykkelprosjektet, Enova, Innovasjon Norge og Husbanken. For å klare å nå de høye miljøambisjonene, uten å senke kravene til arkitektonisk kvalitet, har samarbeidet i prosjektgruppen vært helt avgjørende:

— Vi har vært så heldige å ha et faglig godt og velfungerende prosjekteringsteam der alle drar i samme retning. I tillegg har CM prosjekt styrt det hele med bravur gjennom byggherrestyrte delentrepriser. Men kanskje viktigst av alt har vært oppdragsgiveren. Stiftelsen Betanien har vært en byggherre av de sjeldne. Helt fra starten har de satt en boligsosial dagsorden med mindre fokus på profitt som de har vært tro mot hele veien, sier Zohar.

 

Fakta om Arkitekturprisen

Arkitekturprisen 2017 er et samarbeidsprosjekt mellom Norske arkitekters landsforbund (NAL), Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) og Norske landskapsarkitekters forening (NLA). Målet ved å samle de tre organisasjonene bak utdelingen av prisen, er å vektlegge det tverrfaglige aspektet og løfte frem de gode prosjektene på tvers av arkitekturfagene. Arkitekturprisen går til et prosjekt av høy helhetlig, arkitektonisk og designmessig kvalitet som er ferdigstilt i Norge de siste tre årene. Med prosjekt i denne sammenheng menes bygg,- plan,- landskap- og interiørprosjekter. Vinnerprosjektet nomineres og stemmes frem av medlemmene i NAL, NIL og NLA. Prisen på kr. 100 000, diplom og en plakett deles ut på Arkitekturdagen annethvert år.

 

Arkitekturprisen er støttet av Kulturdepartementet, Helsedirektoratet og Direktoratet for byggkvalitet. I tillegg er prisen sponset av Norgips, Jotun og Norfloor.