Kan vår profesjon bidra når mennesker er på flukt?

Arkitektnytt nr. 01/2016

Interiørarkitektur handler om mer enn å skape vakre, velfungerende rom og tidsmessig design. Evnen til å skape fysiske omgivelser som oppleves som gode og trygge for mennesker er viktig og bør være sentral i prosjekteringsprosessen.

Interiørarkitekten har brukeren i fokus når prosjekter utarbeides, tar hensyn til flere ulike behov og lager nødvendige fysiske rammer for en god bosituasjon, arbeidsplass eller plass for rekreasjon og aktivitet.

Flyktningkrisen i Europa krever løsninger der vi som formgivere kan bidra med å skape rom for bedre liv for mennesker på flukt.

I Norge innkvarteres nå et stort antall mennesker i midlertidige boliger som på sikt skal erstattes med mer permanente løsninger. Som formgivere kan vi bidra til kreative og konstruktive løsninger og verdige bosituasjoner for familier og enkeltmennesker.

Sosialt engasjement har de senere årene blitt mer fremtredende med arkitekter som har bidratt med boligbygging i kriserammede områder rundt om i verden. Tilnærmingen til oppgaven er mangfoldig. Enkelte bidrar både i planleggingen og i selve byggingen sammen med eventuelle beboere. Vår arkitektfaglige kompetanse kan også benyttes til prosjektlederarbeid i forbindelse med gjenreisningsprosjekter eller lignende.

Leger uten grenser og andre organisasjoner med helsepersonell er anerkjent for sitt arbeid i kriserammede situasjoner, men det finnes også en rekke organisasjoner der interiørarkitekter, arkitekter og landskapsarkitekter kan bidra med sin bygnings- eller planleggingskompetanse og sitt sosiale engasjement. Det er ofte ingeniører som har hatt denne rollen, men dette er en oppgave vi bør ha, både fordi vi har en sosial tilnærming til rollen, og fordi vi har fokus på det stedspesifikke med tanke på materialbruk og teknikk.

 

Siv Senneset
President i NIL, Interiørarkitekt MNIL