NIL mener: Ka-det-va-du-sa?
Det er sikkert flere enn meg som fra tid til annen sukker tungt og blir litt oppgitt og skuffet over oppdragsgivere og byggherrer som ikke forstår å verdsette de gode løsningene vi presenterer for dem.
Konseptene plukkes fra hverandre av oppdragsgiverens brukergrupper, de supersmarte gjennomtenkte løsningene blir tilpasset leverandørenes løsninger, og budsjettene krymper og krymper. Vi som planleggere sitter i etterkant og lurer på hva som egentlig skjedde med prosjektet.
I forbindelse med prosjektet ”Bibliotekrom i Troms” har prosjektleder Marit Andersen Somby fra fylkesbiblioteket og interiørarkitekten (undertegnede) gjort seg noen tanker rundt prosess og hvordan den kan innvirke på resultatet i prosjektet.
Kort beskrevet er prosjektet ”Bibliotekrom i Troms” et treårig prosjekt hvor målsettingen har vært å utvikle endringsorienterte bibliotekrom tilpasset lokalsamfunnets behov for bibliotek som kunnskaps-, kultur- og litteratursentrum, møtested og aktivitetsarena. Det var et ønske om å gjøre bibliotekrommene mer funksjonelle og fleksible, det var også et sterkt fokus på lokal tilpasning og de ulike brukergruppenes behov.
Vi hadde et samarbeid med fire ulike bibliotek, og prosessen startet med kartlegging, noe fylkesbiblioteket gjorde i forkant av at interiørarkitekt ble engasjert. Videre dro interiørarkitekt og fylkesbiblioteket sammen til de ulike kommunene og arrangerte idéverksteder sammen med biblioteksjef og en brukergruppe satt sammen av kommunens biblioteksjef og fylkesbiblioteket.
På bakgrunn av idéverkstedene og ut fra kjente budsjetter ble det laget løsningsforslag til de fire bibliotekrommene.
Bibliotekene i samarbeid med fylkesbiblioteket har selv administrert og gjennomført oppgraderingen, bare i enkelte tilfeller har interiørarkitekt vært involvert i gjennomføringsfasen.
Resultatene har blitt bra, ressursene har blitt utnyttet maksimalt og dugnadsånden har vært stor. En av biblioteksjefene kunne melde om «kul på veggene» på kveldsåpent bibliotek. Men alle prosessene ble dessverre ikke like knirkefrie, i en av kommunene viste det seg at de med endelig beslutningsmyndighet ikke var aktivt involvert i prosjektet. Dette resulterte i at alternativt inventar ble bestilt samtidig med at vi prosjekterte våre løsninger. Vi hadde ikke anledning til å omprosjektere nye løsninger med det nye inventaret da prosjekteringsmidlene var brukt opp, og da «ble det bare sånn».
Prosjektleder og interiørarkitekt ønsket å evaluere prosessen og har kommet frem til noen punkter som kan være gode å tenke på for både oppdragsgiver og interiørarkitekt i fremtidige prosjekter.
- Det er viktig å komme tidlig inn i prosesser og avklare hvem som må være med fra starten av. Hvem blir berørt av prosjektet – trekk inn ønskede faggrupper, samarbeidspartnere, folk i kommunen med mer.
- Ha avklarte beslutningsveier. Hvem bestemmer? Hvem skal være informert?
- Ha gjensidig respekt for hverandres kompetanse. Briefing og opplæring av hverandre er viktig, slik at man skjønner hverandres ståsted og får en felles forståelse og en god plattform for det videre arbeidet.
- Vær åpen og sørg for god dialog hele veien. Det er viktig å få «alt på bordet» – og heller spørre en gang for mye enn en gang for lite. Ikke vær redd for å stille de «dumme» spørsmålene.
- Det er viktig å avklare handlingsrommet. Hva kan vi gjøre noe med, hva har vi av ressurser (økonomi, personale med mer)?
- Lage skisser sammen. Interiørarkitekten bør ikke tegne for mye før man får tilbakemeldinger. Lande konseptene sammen.
- Tid er penger. Avklar hvor mange runder man kan gå. Viktig med gode avklaringer. Forstår vi hverandre?
Ingen prosess er lik. «Den menneskelige faktoren» spiller alltid inn. Jo bedre vi snakker sammen, jo bedre blir resultatet, kanskje skal det ikke mer til for å løse en tilsynelatende floke enn å spørre: Ka-det-va-du-sa?
Terese Simonsen
Styremedlem i NIL og interiørarkitekt MNIL
