Vi trenger flere studieplasser

– Dette er en stor utfordring. Det er mange som søker vår kompetanse, men vi er i dag ikke mange nok kvalifiserte fagpersoner innen dette feltet for å ta hånd om alle oppgavene som skal løses. Dermed kommer det mange mindre kvalifiserte personer som titulerer seg som interiørarkitekt inn på en del jobber og leverer resultater med varierende kvalitet, forteller president Trond Ramsøskar og daglig leder Ida Festervoll i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) til Byggeindustrien.

15 nyutdannede
Hvert år går nå flere interiørarkitekter av med pensjon en det uteksamineres ved landets utdanningsinstitusjoner. I år blir kun 15 studenter ferdig med sin utdanning. Ramsøskar mener bransjen nå derfor skriker etter flere studieplasser.

– Det året jeg var ferdig utdannet var vi rundt 30 personer som gikk inn i bransjen. I år er tallet kun 15. Antall studieplasser har dermed gått dramatisk ned, og dette må vi nå få gjort noe med, sier Ramsøskar. Flere av de som uteksamineres er også utenlandske, slik at de forsvinner ut av det norske markedet etter endt utdanning.

Festervoll påpeker at utdanningsutfordringen er en av foreningens aller viktigste oppgaver for tiden.

– Vi er dialog med både myndighetene og de ulike utdanningsinstitusjonene der vi forsøker å øke antall studieplasser. Blant annet er vårt håp å komme inn med linjer for interiørarkitektur både ved NTNU i Trondheim og Arkitekthøyskolen i Oslo. Jeg tror miljøene ved disse utdanningsinstitusjonene vil ha mye å hente ved å bringe inn interiørfaget, sier Festervoll.

Også Ramsøskar har stor tro på at en tettere kobling mellom arkitekter, landskapsarkitekter og interiørarkitekter vil ha mye positivt ved seg.

– Disse ulike gruppene besitter ulik kompetanse, men det er viktig at de snakker godt sammen. En konsekvens av at det i dag er for få interiørarkitekter er at arkitektene i mange tilfeller også tar på seg interiøroppgaver. Dette ender langt fra alltid på en god måte, ettersom arkitektene i utgangspunktet ikke har en interiørarkitekts kompetanse, sier Ramsøskar.

Stadig mer vanlig
En av årsakene til at det i dag er mangel på fagpersoner, er at mens man tidligere holdt seg unna privatmarkedet, er det nå mange oppdrag innen dette segmentet. Nå har de mange store oppdrag for både private og offentlige utbyggere. Dette kan være utdanningsinstitusjoner, helsebygg, kontorbygg, advokatkontor og ikke minst hoteller.

– Dagens nordmenn vi ha noe unikt og noe som forteller en historie. Vi realiserer disse drømmene. Men for å få til dette må man kjøpe inn den riktige kompetansen, mener Ramsøskar.

Han forteller at det innen enkelte segmenter, som innen helsetjenester og advokatkontorer, har tatt helt av.

– Folk skal ha god kvalitet, og det holder slett ikke med hvite vegger og enkle møbler. Dermed vil vi få en sterk posisjon fremover. Dette gjelder både innen nybygg og ikke minst i rehabiliteringsprosjekter, sier han.

Ramsøskar mener at det å bruke en interiørarkitekt slett ikke må blir dyrt.

– For det første kan vi komme med lure løsninger som kan gi store besparelser og en langt bedre kvalitet på det ferdige produktet. Dessuten er det jo slik at en grønnfarget vegg ikke koster mer enn en hvitfarget vegg, sier han.

Festervoll peker på at interiørarkitektene er utdannet til å sette seg inn i og forstå sluttbrukers behov og ønsker.

– I tillegg har vi kunnskap og bred erfaring i å vurdere fargebruk og hvilke innvendige materialer som fremstår som riktigst i det enkelte prosjektet og for den aktuelle brukergruppen. Dette er nødvendig kompetanse for å skape miljøvennlige og godt universelt utformede løsninger, legger Festervoll til.

For sent inn i prosessen
Det er ofte slik at interiørarkitektene kommer veldig sent inn i utbyggingsprosessen.

– Vi kommer gjerne ikke inn før helt mot slutten. Vi kan gjøre en god jobb da også, men vi kunne gjort en veldig mye bedre jobb om vi kom inn tidligere. Da kunne vi vært med å påvirke resultatet i enda større grad. Da kunne vi ofte også unngått dumme feil som at enkelte rom kan ha helt feil utforming i forhold til den praktiske bruken. Vi ser nok dessverre mange slike eksempler, sier Ramsøskar.