En interiørarkitekts betraktninger, en solskinnshistorie fra Vestfold

Etter mimring med IARK Greta Hoff, fikk jeg denne teksten på plass.

I 20 år har vi praktisert tverrfaglighet og samarbeid mellom lokalforeningene NAL, NLA og NIL i Vestfold (for NIL inkluderes Telemark).

I praksis startet vi samarbeidet før 1994, men det året ble samarbeidet formalisert ved at leder i NIL Vestfold/Telemark-gruppen ble det femte styremedlemmet i Vestfold arkitektforening (VAF). Dette har vært et rent «skapprosjekt» og har ikke vært formalisert mot NAL/NIL sentralt. Vi har «jukset» i 20 år! NIL hadde før denne endringen blitt invitert med på VAFs medlemsmøter, og vi var enige om at NIL burde kunne bidra i styret med blant annet programplanlegging, der ett medlemsmøte skulle være et rent interiørarkitekturmøte. VAF-styret rullerte 2 år av gangen mellom Vestfoldbyene Tønsberg, Sandefjord og Larvik. På det tidspunktet var medlemsfordelingen VAF/NIL: 90/19, i dag er forholdstallet 85/25.

Etter at det formaliserte samarbeidet var i gang, ble det en aktiv periode med studieturer, først til Villefranche, så til Carrara, deretter Edinburgh, Århus, Gøteborg og i år til Berlin. Neste år planlegges det tur til New York. Flere av kontorene i Vestfold velger VAF-studieturer som sine kontorturer.

Dessuten, finnes det noe hyggeligere enn å reise og se arkitektur med nerdete arkitekturkolleger?

Som et typisk fylke i provinsen, har Vestfold en rekke enmannsforetak og mindre arkitektkontor med medlemmer fra NAL, NLA eller NIL. Flere arkitekter er også ansatt i stat og kommune, eller i større entreprenørfirmaer, som små brikker i et større spill. Det er klart vi må samles i felles fagfora for faglig påfyll, diskusjon og inspirasjon!

BAKGRUNN
NIL Vestfold/Telemark var lenge preget av liten aktivitet og det var få som så vitsen i, eller hadde ønske om å drive, lokalforeningen. På møtene var vi oftest de samme fire til fem personer, derav tre fra styret. Det var gjerne de siste innflytterne til fylket som entusiastisk tok på seg styrevervet, men etter to til tre år med dårlig medlemsoppslutning ble det snarere utmattende enn givende. Våre møter, cirka fire i året, var svært hyggelige, men mer en sosial sammenkomst med likesinnede enn et møte med faglig påfyll og brede diskusjoner. VAF hadde også til tider lav medlemsaktivitet, og begge lokallag hadde et genuint ønske om større aktivitet og å tilføre medlemmene bedre faglig utbytte.

TVERRFAGLIG SAMARBEID
Etterhvert som NILere deltok i VAFs arrangementer, ble vi bedre kjent med hverandre, noe som genererte samarbeid og ansettelse av interiørarkitekter på tidligere rene arkitektkontor. Fordomsbarrierer ble brutt, og vi lærte at vi har mer til felles enn man skulle tro. Medlemmer av NLA ble også invitert med i møtene til Vestfold Arkitektforening, men ble ikke aktivt deltakende før i de senere år. I dag er lederen for NLAs Vestfold-gruppe det sjette styremedlemmet i VAF.

Aktiviteten i frivillige organisasjoner er personavhengig og går i bølger. For NIL Vestfold/Telemark er det tilstrekkelig med to særmøter per år i forbindelse med Landsmøtet og eventuelle fanesaker. I tillegg har VAF cirka åtte arrangementer i året. Til sammen blir dette mye styrearbeid, men tverrfaglig samarbeid gir en god dynamikk, energi og entusiasme som igjen inspirerer til å arrangere møter, utflukter eller studieturer for et økende antall medlemmer.

Uansett utfallet av uravstemningen om Norges Arkitekter, anbefales denne samarbeidsformen i lokalgruppene til NAL, NLA og NIL.

Hilsen oss på solkysten

v/leder NIL Vestfold/Telemark,
Interiørarkitekt MNIL Mette Heimtun