Bopolitikk?

Boligen leves innenfra og bør derfor planlegges innenfra og ut – ikke motsatt som mange boliger planlegges i dag. Arealdisponeringen bør bestemmes ut fra studier av brukerbehov hvor alder, funksjonsnivå, bruksformål og økonomi legges som viktige premisser. Dette bør også gjelde i programmeringsfasen for boligens konseptuelle identitet.  Universell utforming, kommunikasjon mellom mennesker og trivsel- og miljøfaktorer er alle brukerbehov som må bedre ivaretas i planleggingen av nye boliger. Når brukerperspektivet ivaretas på en god måte, reduseres behovet for ombygginger og mindre endringer etter at byggene er tatt i bruk.  Byggefeil reduseres og bokvalitetene økes.

Opp til 60 prosent av feilene i et byggeprosjekter skjer under planlegging og prosjektering. En viktig faktor i bo- og boligpolitikken er å bidra til at interiørarkitekten kommer tidlig nok inn i prosessen slik at tekniske installasjoner, romplaner, elplaner og møbleringsplaner er samkjørte og i tråd med brukerens behov og ønsker.

Et godt gjennomført byggeprosjekt er gjerne resultatet av et godt samarbeid mellom entreprenør, bygningsarkitekt, landskapsarkitekt og interiørarkitekt. Tydelig definerte ansvarsområder og gjensidig respekt for den enkeltes kvalifikasjoner er en forutsetning for et godt resultat. Mens bygningsarkitektene har sin bygningstekniske kompetanse, ligger interiørarkitektens styrke særlig i å sette seg inn og forstå sluttbrukers behov og ønsker. I tillegg har interiørarkitekten bred erfaring når det gjelder utforming og vurdering av romlige kvaliteter med innvendig materialbruk og detaljering tilpasset det enkelte prosjektet og for den tiltenkte brukergruppen.

For NIL handler boligpolitikk vel så mye om at de boliger som bygges – om de bygges høyt, tett eller mot marka, store, eller små -  er planlagt for en bokvalitet på brukeres premisser.

Trond Ramsøskar
President i NIL

Mai 2012