Bevaring av regjeringskvartalet eller ikke?
Det hevdes at regjeringsbyggets høyblokk er et av de viktigste monumentale utrykk for modernismens gjennombrudd i Norge, både innenfor arkitektur og billedkunst. Utsmykningene og overflatebehandlingen i naturbetong var ikke bare innovative men også radikale i europeisk sammenheng. Interiøret og billedkunsten ble så intimt forbundet med hverandre at de fremstår som uatskillelige.
Relevansen til stedspesifikk kunst fjernet fra sin opprinnelige situasjon blir redusert og utrykket mister slagkraft om det monteres på en fargesatt gipsvegg i et museum. Det er samspillet mellom de ulike utrykksformene arkitektur, kunst og interiørarkitektur som gjør høyblokka unik. Regjeringskvartalet er også et godt eksempel på vellykket samarbeid mellom ulike tilgrensende faggrupper som arbeider sammen mot et felles mål. Det var arkitekt Erling Viksjø og kunstneren Carl Nesjar som inviterte Pablo Picasso inn i prosjektet.
Nå har konsulentene bak rapporten til departementet konkludert med at den eksisterende bygningsmassen ikke er optimal for dagens behov og det anbefales riving av flere viktige historiske bygg. Man trenger ikke mange sider med utredning for å ta inn over seg at en bygningsmasse fra 60 -70 tallet ikke er den mest hensiktsmessige når man ønsker gode planløsninger og arealeffektivitet. Her vil løsningsorienterte interiørarkitekter kunne gjøre gråstein til gull. Vi har en enestående mulighet til å forene fortidsminner og kunstnerisk utsmykning med moderne interiørarkitektur.
Visjonen må være både å ivareta bevaringsinteresser og tilstrebe innovative løsninger som tilfredsstiller dagens krav og brukerønsker. Løsningsorienterte virkemidler sikrer gode planløsninger, velfungerende romforløp og estetisk tilfredsstillelse. Utfordringen Regjeringskvartalet er både spennende og løsbar!
Siv Senneset, President i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL)
