Arkitekturpolitikk i strid med arbeidstakernes helse?
Som interiørarkitekt har jeg opplevd å bli konfrontert med at vi i vår yrkesutøvelse og iver etter å tilstrebe vårt arkitekturpolitiske manifest samtidig skaper helseskadelige omgivelser.
I fjor fikk komiker Gunhild Dahlberg mye oppmerksomhet fordi hun høylytt annonserte at hun er mer redd for interiørarkitekter enn muslimer. Noe av bakgrunnen for hennes interiørarkitektredsel var skepsis til altfor mange åpne rom - og altfor få vegger.
Også mer seriøse aktører stiller spørsmål ved utstrakt bruk av åpne kontorlandskap, arbeidspsykologene mener det er ingen positiv helsegevinst ved å arbeide i åpne landskap.
Den største utfordringen ved åpne landskap er støy. På Stockholmsmessen i år så vi at lyddempende skillevegger blir stadig høyere - og sittemøbler blir mer som rom, med både vegger og tak i polstrede materialer.
Balanse er et viktig stikkord i denne sammenheng.
Vi skal i vårt arbeid ha fokus både på romlige kvaliteter og gode planløsninger, med helhetlig tenkning oppnår vi også trivsel og helse.
Bare slik kan vi oppnå visjonen i Arkitektur.nå som beskriver at:”God arkitektur skal bidra til høy livskvalitet, og gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser”.
Siv Senneset
President i NIL, Interiørarkitekt MNIL
