NIL mener: Nasjonalmuseets holdning til, og formidling av samtidsdesign

Historisk sett har museet verken vært aktivt i å samle samtidsdesign eller vært en tydelig aktør i å formidle hva som rører seg innen det norske miljøet for industriell design. Samlingen fremstår retrospektiv uten en tydelig holdning som speiler det som skjer innen design i Norge i dag.

I motsetning til design, så har det aktivt vært samlet samtidskunsthåndverk i over 30 år gjennom dedikerte midler til årlige innkjøp i et samordnet samarbeid mellom Norske kunsthåndverkere, Nasjonalmuseet, Kode og Mist. Dette har resultert i en unik samling som speiler samtiden og gir et svært godt og representativt bilde på tendenser og utvikling innen kunsthåndverk i Norge. Samlingen brukes aktivt i å formidle Norge som en spydspiss innen kunsthåndverk ut i verden.

I dag finnes det ingen øremerkede midler hos de tre nevnte nasjonale museene til innkjøp av samtidsdesign, og det finnes ingen samordnet strategi på målsetting eller vinkling på hva samlingene skal representere. Dette har resultert i mangelfulle samlinger av design - uten et tydelig ståsted.

I følge nasjonale kunstpolitiske mål skal det samles inn, forskes på og bevares et kvalitativt utvalg av design på lik linje med billedkunst, arkitektur og kunsthåndverk. Dette er ikke realiteten i dag.

I så og si all kommunikasjon og formidling ut til publikum ser vi at Nasjonalmuseet ikke kommuniserer design, eller er sitt ansvar bevisst, på samme måte som for de andre kunstformene.

I over fire år har NIL jobbet inn mot museene for å oppnå en samordnet og tydelig holdning innen samling og formidling av samtidsdesign. Målsettingen har vært å kunne etablere et statlig innkjøpsfond med dedikerte midler for innkjøp av samtidsdesign som speiler virkeligheten – slik at samlingene kunne bli tydelige og ha egenart.

I vår var Kode, Mist og Nasjonalmuseet svært nær et felles ståsted for i felleskap å jobbe for etablering av et innkjøpsfond med dedikerte midler for samtidsdesign - og en tydelig holdning til hva og hvordan dette burde formidles. Det ble utarbeidet en grundig henvendelse til departementet som ble underskrevet av Kode, Mist, SMI (Samarbeidsrådet for møbel og interiør) og NIL. Vi manglet kun det endelig samtykket og signaturen fra Nasjonalmuseet. Samarbeidet ble midlertid overraskende avsluttet av Nasjonalmuseet uten noen forklaring eller begrunnelse.

Hvorfor ønsker ikke Nasjonalmuseet å kommunisere med det norske designmiljøet? Og hvorfor ønsker ikke Nasjonalmuseet å være en tydelig stemme i formidlingen av norsk samtidsdesign?

Museene kan og bør være en drivkraft i formidling av norsk design her hjemme og ut i verden.

Fredrik Torsteinsen
Interiørarkitekt og møbeldesigner MNIL, styremedlem i NIL