NIL mener: Poteten - utenfor storbyene

Når det utlyses jobber der det kreves høyere utdanning som interiørarkitekt, er de fleste av disse lokalisert til de største byene. Derfor er det er stor forskjell mellom by og land i tilgang på jobb.

Det er også slik at mange kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige etater - særlig i distriktene - ser på interiørarkitekten som et fordyrende ledd og like gjerne bruker kataloger og konsulenter hos kontormøbelleverandører, eller gjør jobben selv, når de skal modernisere eller bygge nytt. Miljøet er mindre enn i byene, og det er et begrenset antall prosjekter. Resultatene av å bruke en interiørarkitekt MNIL kan derfor være vanskeligere å vise til.

I prosjekter med litt størrelse må mindre lokale kontorer, eller enkeltmannsforetak, også ofte konkurrere med større firmaer fra de store byene. Det betyr at det blir stor konkurranse om de få oppdragene som utlyses. Å opparbeide seg gode referanser, som kreves i et komplekst fagfelt, tar tid, noe som blir enda vanskeligere på grunn av den store konkurransen om et begrenset antall lokale oppdrag.

For oss som befinner oss i distriktene, er det altså ofte en tøffere kamp for å få oppdrag og ansettelser innen fagområdet. Dette resulterer i at mange velger å bevege seg over i andre beslektede områder, eller gi opp faget til fordel for noe helt annet. Et resultat av dette er at det finnes et stort mangfold av praksis og kunnskap blant NILs medlemmer.

Noen føler etterhvert at de distanserer seg fra faget, men selv om NIL først og fremst skal ivareta faglige og juridiske interesser, og jobbe for synlighet for interiørarkitekter og møbeldesignere, har mangfoldet og all kunnskapen blant medlemmene stor verdi for organisasjonen. Faget vårt favner vidt og berører det meste i et menneskeliv.

Alle medlemmer er viktige og har noe å bidra med for en sterk organisasjon. Alle arenaer i hele landet hvor medlemmer befinner seg, er viktige for å drive folkeopplysning om faget, kanskje aller mest utenfor våre typiske fagmiljøer.

Aktive medlemmer og lokalgrupper med stor spredning i kunnskap og erfaring, med tilhørighet og tett kontakt inn mot NIL sentralt, er nødvendig for et sterkt NIL.

Så får vi sammen, i alle ledd, fortsette den utrettelige folkeopplysningen og ha tro på en opplyst fremtid med en naturlig posisjon for interiørarkitekten – også utenfor storbyene.

Inger Holmøy
Styremedlem i NIL, interiørarkitekt MNIL