Ombruk i interiørarkitekturen | NILs årbok 2021
Lansering av NILs årbok 2021. Foto: Halvor Bodin

Ombruk i interiørarkitekturen | NILs årbok 2021

For interiørarkitektene har gjenbruk alltid vært innenfor kjernekompetansen, sier Mona Lise Lien i NIL, som stadig kjemper for at interiørarkitektene skal få den respekten de fortjener.

Intervju i arkitektnytt.no
Torgeir Holljen Thon 31. august 2021

Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) gir hvert år ut årboken «Interiør og møbler», som dokumenterer det beste av norsk interiørarkitektur og møbeldesign det siste året.

I årets utgave er det mye fokus på gjenbruk og transformasjon av bygg og interiør, skriver prosjektleder for årboken og daglig leder i NIL, Mona Lise Lien i bokens innledning.

Vanligvis inneholder årboken flere fagartikler, men i år er det bare én, om sirkulærøkonomi og ombruk.

– Dette er noe alle har fokus på nå, og det er mange buzzwords ute og går. Men for interiørarkitektene har gjenbruk alltid vært innenfor kjernekompetansen. Bygninger lever jo mye lenger enn den innvendige bruken, og bruken endrer seg ofte ganske mye. Derfor har interiørarkitektene alltid jobbet med å se mulighetene i bygningene, sier Lien til Arkitektnytt.

FRA PRIVAT TIL OFFENTLIG ROM

Årboken viser fjorårets beste prosjekter, innlevert av NILs medlemmer, og vurdert og valgt ut av en faglig jury på seks personer. Blant de utvalgte prosjektene finner man skoler, kontorer, møterom, hoteller, boliger, serveringssteder og butikker, samt møbeldesign, utført av norske interiørarkitekter og møbeldesignere MNIL.

Ved NILs 70-årsjubileum i 2015 ble det utgitt en samlig fagartikler, med tittelen «Fra privat til offentlig rom». Det er en bevegelse innen arbeidsområdet som kjennetegner landsforeningens og interiørarkitekturens historie i Norge, påpeker Lien.

– I begynnelsen var det viktig å skape gode hjem og nye boformer, etter andre verdenskrig. I dag derimot kan en interiørarkitekt være prosjektleder for store offentlige bygg. Så det har vært en stor endring.

Dette er tydelig i årboken, der kontorer og arbeidsplasser er viet en stor del.

– Men vi prøver å ikke la det være for dominerende. Det er viktig å ha med undervisningsbygg, helsebygg og andre offentlig bygg også, understreker Lien.


Restauranten Laboratoriet på Skøyen i Oslo er et av signalprosjektene i NILs årbok for 2021. Radius Design har stått for interiørarkitekturen.Foto: Dag Sandven/Radius Design AS

TVERRFAGLIG SAMARBEID

Et av signalprosjektene i årboken er Deichman Bjørvika, der Scenario interiørarkitekter har stått for interiørarkitekturen.

– Det vi ofte ser er at det er i de tverrfaglige prosjektene at resultatet blir aller best. Vi i NIL er opptatt av å fremme tverrfaglig samarbeid, samtidig som vi stadig kjemper for at interiørarkitektene skal få den posisjonen de rettmessig fortjener, på linje med de andre arkitekturfagene.

Lien påpeker at man igjen og igjen ser at interiørarkitektene ikke nevnes i prosjektsammenheng og når arkitekturpriser deles ut.

– Derfor er denne årboken så viktig, fordi den gir en grundig dokumentasjon av hva interiørarkitektene jobber med.

NILs årbok har blitt utgitt siden 1988. Fra og med i fjor er årboken også tilgjengelig digitalt, åpent og tilgjenglig for alle: interiorogmobler.no

NILs årbok «Interiør og møbler» dokumenterer det beste av norsk interiørarkitektur og møbeldesign det siste året.

NILs årbøker bestilles her: Lenke