NIL feirer 75 år i 2020, Arkitektnytt har snakket med tre trofaste medlemmer

NIL feirer 75 år i 2020, Arkitektnytt har snakket med tre trofaste medlemmer

Jubilanten
Arkitektnytt har snakket med Hanne Arvik, NIL-president Monica D. Heck og Hans Christian Elverhøi Thomassen. Les hva tre av foreningens lojale medlemmer har å si om datid, nåtid og fremtid. 


Gard Flydal Rorgemoen 22. oktober 2020
Fra papirutgaven Arkitektnytt 06/2020

Den 29. mai 1945 ble Interiørarkitektenes forening stiftet. Navnet ble senere endret til Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening, eller NIL, som vi kjenner det i dag. 75 år har gått siden etableringen, og i dag står foreningen sterkere enn noen gang.

POSITIV UTVIKLING
Det har vært mange kamper for å bli hørt i denne rivende utviklingen, men med et godt samarbeid med både utviklere og brukere har dette generert gode resultater og en positiv retning for faget. Utviklingen er mye takket være erfarne og trofaste medlemmer, som har vært med på en unik reise.
Tre av dem, Hanne Arvik, NIL-president Monica Døhlie Heck og Hans Christian Elverhøi Thommassen, er alle trofaste medlemmer, og deler nå sine tanker sett både bakover og framover i tid for bransjen. Sistnevnte mener at faget i dag er tøffere, mer profesjonelt, forpliktende, og ikke minst større i omfang.
– NIL både er og har et uvurderlig viktig faglig nettverk som har vært bygget opp gjennom 75 år. Det har gitt foreningen en unik plass og stemme blant premissgivere, både bransjemessig og ikke minst på myndighetsnivå.

FAGUTØVERNES VIKTIGE STEMMER
Thommassen er interiørarkitekt MNIL og partner i Riss Interiørarkitektur. For han er NIL helt sentral i å befeste faget som en selvfølgelig del av norske arkitektur- og designfag, og i byggeindustrien.
– Den stemmen har blitt brukt og blir brukt i sammenhenger der det er viktig, og gud bedre meg alle de rare tingene som kunne skjedd hadde ikke foreningen hevet stemmen i så mange sammenhenger opp gjennom årene. Det bør være viktig å huske på for de fagutøverne som lurer på om de skal, eller ikke skal, være med.
På spørsmål om hvor NIL er på vei, forteller Thommassen at han tror foreningens utsikter vil være avhengig av hvorvidt de, også i framtiden, vil klare å engasjere seg på de områdene som kan styrke interiørarkitektfaget og møbeldesigneres vilkår.
– Tidligere kamper har vært utkjempet av engasjerte medlemmer, og det er nettopp det jeg tror vil være med på å avgjøre NILs fremtid. Blir fagutøverne selvgode og glemmer at en posisjon ikke bare er vunnet én gang, kan det fort gå gærnt både for fagene og for NIL, forteller Thommassen.

Hans Christian Elverhøi Thommassen.Foto: privat
 

ØNSKER FLERE UNGE MEDLEMMER

NILs president, Monica Døhlie Heck, interiørarkitekt MNIL og partner hos Iark er enig med Thommassen. Hun mener at medlemmene til NIL leder an i utviklingen, og forteller at foreningen har vært med på en lang og fantastisk utvikling siden etableringen i 1945.
– NIL er en interesseorganisasjon hvor vi fokuserer på at våre medlemmer skal få den støtte og hjelp de har behov for. Ved mitt karrierevalg var det tydelig for meg at et medlemskap i NIL ville gi meg styrke, kjennskap til mine kolleger i hele landet, og et faglig kvalitetsstempel.
Videre forteller hun derimot at flere studenter og utdannede interiørarkitekter og møbeldesignere ikke melder seg inn i NIL, noe styret har ambisjoner om at skal endre seg.
– I en intern vurdering ser vi at NIL må bli tydeligere på sosiale medier, som våre fremtidige medlemmer benytter. Her vil vi fokusere på hva vi kan bidra med for å sikre god kompetansedeling, kurs og faglig påfyll, verktøy, riktig plass på lønnsstigen, synliggjøring av deg ut mot fremtidige kunder og samarbeidspartnere, for å nevne noe.

Monica Døhlie Heck.Foto: Jorunn Kanestrøm


POLITISK ENGASJEMENT

NIL-presidenten forteller at det tverrfaglige samarbeidet i regi av Doga for å utvikle en felles plattform for arkitekturpolitikk, er med på å engasjere på det politiske plan. Dette for å ha langsiktig og god arkitektur, samt en bærekraftig utvikling.
– Vi mener dokumentet om arkitekturpolitikk vil kunne være en stor hjelp for de politiske partiene, for å hente forslag til deres partiprogram innen transformasjon, bærekraft og gjenbruk, for å nevne noen av fokusområdene.
Heck forteller at man i dag kan være stolte av hva NIL har vært med på å utvikle innenfor fagets grener. Likevel ønsker hun flere studieplasser for mastergradstudentene.
– Det er ikke til å stikke under en stol at den modningen studentene har på de to årene er viktige for det senere arbeidet de vil bringe inn i vårt fag.

NIL-ÅRBOKENS KRAFT
Hanne Arvik, interiørarkitekt MNIL og daglig leder i Metropolis arkitektur og design, mener at NIL-årboken, som også nå finnes i digital utgave, er et av de mest synlige bevisene på hvilket inntrykk faget viser i bredden med innhold av flere sterke prosjekter.
– En av de viktigste milepælene i NILs historie, er jobben som ble gjort med å lage en egen ytelsesbeskrivelse for interiørfaget. Tidligere var faget beskrevet på én side inn under byggarkitektenes AY, forteller Arvik og fortsetter:
– Nå er interiørarkitektfaget beskrevet som en selvstendig ytelse. Dermed er alle tre arkitektfagene definerte ytelser i et byggeprosjekt.
Arvik forteller videre at ved hjelp av enkeltstående yrkesutøvere som har stått i fronten for å få bredere og større innflytelse mot byggherrer og entreprenører, gjør at faggruppen blir «regnet med» som en viktig aktør for å få et komplett byggeprosjekt.

Hanne Arvik.Foto: Metropolis arkitektur & design AS


VIL HA SAMARBEID

For at faget skal bli en enda sterkere gruppe, samt få sterkere stemme og vitalitet, mener Arvik at vi må få en felles forening for arkitektfagene.
– Vi er små fag som bør evne å legge store egoer til side og se på hva som forener fremfor hva som skiller oss. I tillegg bør alle vi utøvere av faget ha ambisjon om å kunne ta byggemeldinger når vi omstrukturerer bygg, som interiørarkitekten, forteller Arvik og fortsetter:
– At vi som firma vil søke om dette når det kommer på plass i regi av NIL, er en selvfølge.
Arvik er stolt av å være medlem av NIL, og føler en faglig tilhørighet med å være med som en del av et dyktig fagmiljø.
– Hvis vi klarer å fortsette det gode arbeidet som gjøres, ser jeg lyst på fremtiden for NIL.

Riss Interiørarkitekturs Thommassen kan til slutt fortelle at foreningen og fagene er blitt så sterke at NIL også tåler debatt internt, noe som er naturlig, nødvendig og et sunnhetstegn.
– Jeg vet at uten foreningen så hadde vi vært en gjeng med lite anerkjente, underbetalte, men overkompetente assistenter rundt om på arkitektkontorene, slik som vi en gang var.