NIL profil: Sven Ivar og Trinelise Dysthe

Arkitektnytt nr. 09-10/2015

Ved NILs 70-års jubileum i mai i år ble ekteparet Sven Ivar og Trinelise Dysthe tildelt ett av to æresmedlemskap. De fikk æresbevisningen som en enhet «fordi de alltid har arbeidet i nær symbiose» (juryens begrunnelse).
Arkitektnytt har snakket med de to om deres felles liv og yrkeskarriere.

Normal 0 21 false false false NO-BOK JA X-NONE /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Cambria",serif; mso-ascii-font-family:Cambria; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Cambria; mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

 

«Hun er ånden, jeg er hånden»

 

Møbeldesigner MNIL Sven Ivar Dysthe markerte 60 års-jubileum som fagutøver i 2014. Håndverkeren, industridesigneren og møbelformgiveren har siden 1963 drevet firmaet Dysthe Design AS sammen med sin kone, interiørarkitekt MNIL Trinelise Dysthe. Ekteparet ble utdannet i den viktige gjenoppbyggingsperioden etter krigen og firmaet deres med Sven Ivars produkter har vært en svært viktig bidragsyter til utviklingen av norsk møbeldesign fra fagets spede begynnelse i Norge til i dag.

Audun Eckhoff, direktør for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, skriver i forordet til boken som ble gitt ut om Dysthe i forbindelsen med jubileumsutstillingen i 2014: «Dysthes formuttrykk er elegant, internasjonalt og ukunstlet, og han har gitt et grunnleggende bidrag til å plassere Norge på det store designkartet.»

Paret møttes i Oslo i 1955 etter å ha blitt utdannet ved hvert sitt studiested i utlandet. Da Sven Ivar som 18-åring hadde fullført sin læretid og tatt håndverksbrev som møbelsnekker anbefalte Arne Remlov ham å søke seg inn på den prestisjetunge Royal College of Art i London. Han kom inn og fullførte sine studier på den nyopprettede linjen for industridesign, Wood, Metal og Plastics og gikk ut som Master of design RCA i 1954.

Han ble allerede som student anerkjent som håndverker og designer og ble valgt ut til å utforme og utføre skrinet som huset skolens gave til dronning Elisabeth ved kroningen i 1953. Etter to års ansettelse ved tegnekontoret til de to kjente danske arkitektene Hvidt og Mølgaard-Nielsen i København, flyttet han tilbake til Oslo og ble ansatt som møbeltegner hos snekkerbedriften Hiorth og Østlyngen i Oslo. I forbindelse med utstillingen «Form og hjem 55» i Kunstnernes Hus møtte han Trinelise som hadde studert på Skolen for boligindretning i København, med Finn Juhl som lærer, og som nå jobbet hos Rastad og Relling.

De giftet seg i 1956 og arbeidet de første årene sammen om utstillingsinteriører på Landsforbundet Norsk Brukskunsts høstmønstringer og med private oppdrag.  Blant annet innredet de en treromsleilighet om bord i Bastøfergen som reiste langs kysten for å vise frem den nye innredningsstilen i praksis.

– Gjennom arbeidet vårt oppdaget vi vår felles faglige plattform og hvordan vi kunne samarbeide, forteller Trinelise. Mens Sven Ivar har hatt den tekniske innsikten har hun et sterkt engasjement for den teoretiske siden av design- og interiørarkitekturfaget. Hun har ved siden av arbeidet i firmaet studert sosiologi og har også i mange år jobbet med formidling av faget gjennom artikler om design, arkitektur og miljø i fagpresse og magasiner. Hun har også vært medforfatter i flere fagbøker.

Trinelise tror nettopp det at de er ulike som personer og fagutøvere er deres styrke. - Samarbeid har preget oss og livet vårt, forteller hun. - Ideene kommer i gjensidig inspirasjon. Det at vi er forskjellige er i vårt tilfelle en gave. I vår tid som yrkesutøvere satte vi pris på hverandres sterke sider og oppmuntret hverandre, men jeg har også vært også hans sterkeste kritiker.
– Jeg pleier alltid å si at hun er ånden, jeg er hånden, supplerer Sven Ivar. Jeg forteller en historie og Trinelise fargelegger den etterpå.

Samarbeidet mellom de to fagutøverne har ført til mange velkjente og bestselgende produkter i en stor bredde fra møbler og lamper til skibindinger og trykkluftkompressorer. Sven Ivar forteller om øyeblikket da Ivar Formo løftet langrennsskiene med den nye symmetriske Berganbindingen i plast, konstruert og designet av Dysthe, i triumf over hodet som vinner av femmila i OL i Innsbruck i 1976. – Det er et av mange høydepunkt, sier han.

Flere av møblene er fremdeles i produksjon og selger godt. Fora Form produserer både Popcorn-stolen tegnet til Henie Onstad-senteret i 1968 og Planet som ble presentert på Kölnmessen i 1964. Fora Form er også samarbeidspartner i designerparets seneste prosjekt, redesign av sitteserien «Gardist» tegnet til Gardermoen da flyplassen var ny. Den nye sittemøbelserien «Transit» skal benyttes i Pir Nord – utvidelsen av Gardermoen som skal stå ferdig i 2017. Fora Form har dermed vunnet en kontrakt på leveranse av 1700 sitteplasser, en etterlengtet seier for en norsk møbelprodusent.  

 



             



 

Prosjektet er gjennomført i samarbeide med et annet designer-ektepar, Solveig og Fredrik Torsteinsen i Torsteinsen Design AS. Sven Ivar og Trinelise Dysthe er veldig godt fornøyde med å ha hatt yngre designerkrefter med i prosessen.
– Det har vært et veldig bra og vellykket samarbeid, forteller de. – Prosjektet viser verdien av «kortreist kunnskap», legger Trinelise til. Hun er opptatt av design som et satsningsområdet for å gi Norge flere ben å stå på. – Vi må bygge opp et sterkt tverrfaglig kunnskapsmiljø slik at vi kan befrukte og styrke hverandre!

Sven Ivar har i løpet av årene fått mange priser og hedersbemerkninger, blant annet Merket for God design for flere av sine produkter samt Jacob-prisen i 1989.  Aller høyest henger utnevnelsen til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden som han mottok i 2010.

Tiden for å tegne nye produkter er over, men ekteparet har mye arbeid med å følge opp produkter som er i produksjon og henvendelser fra produsenter som er interessert i relansering av produkter.
– Det er en utfordring å ta vare på et livsverk, sier Trinelise. Hun snakker med stor entusiasme om alle muligheter som ligger i moderne teknologi. Hjemme hos dem benyttes mobiltelefoner, pad-er og i-mac’er til drift av firmaet, til formidling og kommunikasjon, og til nærkontakt med sønnen som bor i USA.

Ekteparet er takknemlige for alt de har fått oppleve.  – Vi har levd i en oppbyggingsperiode og har hatt muligheten til å se lyst på fremtiden, forteller de. - Vi har alltid kunne si ’det kan vi løse’ og ’det får vi til’. Vi har hatt et fantastisk liv.



 



 



 Fra venstre: Stolen "1001" tenget for Dokka Møbler 1960, "Laminette" 1965, i produksjon hos Møre Lenestolfabrikk fra 1967, Sven Ivar Dysthe i "Planet" og "Popcorn". "Popcorn" ble tegnet til Henie Onstad-senteret, som åpnet i 1968.

 

Kaja K. Geiran

Interiørarkitekt MNIL