Interiørarkitektur og prosjektledelse

Arkitektnytt nr. 10/2014

I vår bransje har vi tradisjonelt betraktet prosjektledelse som et nødvendig onde, og som en påtvunget ordning som følge av vekst. Vi har vært selvlærte ledere og styrt våre prosjekter basert på erfaring og magefølelse.

Er det slik at vår arkitektdisiplin ikke synes at prosjektstyring og ledelse henger sammen med god arkitektur? Prosjektene har jo blitt bra likevel – har de ikke? Kanskje det, men har vi fått det økonomiske overskuddet vi ønsket, og har vi levert på tid? Og hvordan har vi kontroll på erfaringsoverføringen?

Vi ser imidlertid nå at flere aktører innen arkitekturdisiplinene også begynner å ta innover seg at ledelse og prosjektstyring bør og kan profesjonaliseres. Man ser at det er økonomi i å sørge for at planlegging, metodikk og erfaringsoverføring blir satt i system. Dette kan læres, og det er gunstig for prosjektets sluttresultat. Vi trenger rolleforståelse, prosjektstyring og lederskap, og vi trenger å bygge systematisk prosjekteringskompetanse.

God prosjektledelse bygger på klare mål og tydelig kommunikasjon. Likevel jobber vi eksempelvis iherdig i den tro at vi skal overbevise alle interessenter i prosjektene om at vi jobber mot samme mål, nemlig høyest mulig arkitekturkvalitet. Det er kanskje på tide å innse at det finnes ulike mål for ulike parter i prosjektet, og faktisk kommunisere dette? På denne måten kan man spare seg for utallige drakamper gjennom prosessen ved å legge ambisjonsnivå og kvalitet på et nivå man blir enige om tidlig i prosessen.

Vi opplever også at det stilles høye krav til å dokumentere endringer og tillegg i en prosjekteringsprosess, samtidig leverer vi mer og mer på fastpriskontrakter. Dette gjør at vi ved kontraktsinngåelse må ha størst mulig oversikt over hva som er vår leveranse. I dette ligger kontraktforståelse og håndtering av endringer sentralt. Vi må også synliggjøre eventuelle risikoer i prosjektene for å kommunisere disse til våre oppdragsgivere, slik at vi sammen kan jobbe for å minimere disse. Klarer vi å bruke mindre tid og penger på feil i prosjektet, har vi mer tid til å skape bedre arkitektur. Vi skaper arbeidsrom for å bedre arkitekturkvaliteten. For å oppnå et best mulig sluttresultat må vi tørre å drive prosjektstyring og å lede prosessene. Ved ikke å gjøre det, ender vi i verste fall opp som en “underleverandør” som ikke blir hørt.

Tar vi dette på alvor, kan vi gå prosjekt-fremtiden lysere i møte. Vi oppfordrer også utdanningsinstitusjonene til å lære bort denne kunnskapen i skolen for å gi våre kommende kolleger et fortrinn i arbeidslivet. Og for ha det sagt – prosjektledelse kan være gøy!

 

Torunn Petersen,

Styremedlem i NIL, interiørarkitekt MNIL 

 

Foto: Wenche Hoel-Knai